Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke vandret rett etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke vandret rett etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?
Men da jeg så at de ikke vandret i sannhet i henhold til evangeliet, sa jeg til Peter foran alle: "Om du, som er jøde, lever etter hedningenes skikk, og ikke jødisk, hvorfor tvinger da nasjonene til å bli jøder?"
Men da jeg så at de ikke handlet i tråd med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningsfolk og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da hedningsfolk til å leve som jøder?"
Da jeg så at de ikke fulgte evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Dersom du, som er jøde, lever som en ikke-jøde og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas for alles påsyn: Dersom du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke handlet rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter for alles påsyn: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke levde oppriktig etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: „Hvis du, som jøde, lever som hedning, og ikke slik jødene lever, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?“
Men da jeg så at de ikke vandret rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: «Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve på jødisk vis?»
Men da jeg så at de ikke vandret rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: «Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve på jødisk vis?»
Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: 'Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'
But when I saw that they were not acting in line with the truth of the gospel, I said to Peter in front of them all, 'If you, being a Jew, live like a Gentile and not like a Jew, how can you compel the Gentiles to live like Jews?'
Men da jeg så at de ikke gikk rett i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: 'Hvis du som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'
Men der jeg saae, at de ikke gik lige frem efter Evangelii Sandhed, sagde jeg til Petrus i Alles Paahør: Dersom du, som er en Jøde, lever paa hedensk Viis og ikke paa jødisk Viis, hvorfor tvinger du da Hedningerne til at leve paa jødisk Viis?
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Peter before them all, If thou, being a Jew, livest after the manner of Gentiles, and not as do the Jews, why compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien i henhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever på samme måte som ikke-jøder og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
But when I saw that they were not straightforward about the truth of the gospel, I said to Peter before them all, If you, being a Jew, live in the manner of Gentiles and not as the Jews, why do you compel the Gentiles to live as the Jews?
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Peter before them all, If thou, being a Jew, livest after the manner of Gentiles, and not as do the Jews, why compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene gjør, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?"
Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Peter foran alle: «Hvis du, som er jøde, lever som en av folkene og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge folkene til å følge jødiske skikker?»
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas foran alle: Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke levde rett i samsvar med sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Kefas foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?
But when I sawe that they went not the ryght waye after the trueth of the gospell I sayde vnto Peter before all men yf thou beynge a Iewe livest after the maner of the gentyls and not as do the Iewes: why causest thou the getyls to live as do the Iewes?
But whan I sawe that they walked not right after ye trueth of the Gospell, I sayde vnto Peter openly before all: Yf thou beynge a Iewe, lyuest after the maner of the Gentyles, and not as do the Iewes, why causest thou the Gentyles then to lyue as do the Iewes?
But when I saw, that they went not ye right way to the trueth of ye Gospel, I sayd vnto Peter before all men, If thou being a Iewe, liuest as the Gentiles, and not like the Iewes, why constrainest thou the Gentiles to doe like the Iewes?
But when I sawe that they went not the ryght way to the trueth of the Gospel, I saide vnto Peter before them all: If thou beyng a Iewe, lyuest after the maner of the gentiles, and not as do the Iewes: Why causest thou the gentiles to lyue as do the Iewes?
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Peter before [them] all, If thou, being a Jew, livest after the manner of Gentiles, and not as do the Jews, why compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
But when I saw that they didn't walk uprightly according to the truth of the Gospel, I said to Peter before them all, "If you, being a Jew, live as the Gentiles do, and not as the Jews do, why do you compel the Gentiles to live as the Jews do?
But when I saw that they are not walking uprightly to the truth of the good news, I said to Peter before all, `If thou, being a Jew, in the manner of the nations dost live, and not in the manner of the Jews, how the nations dost thou compel to Judaize?
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Cephas before `them' all, If thou, being a Jew, livest as do the Gentiles, and not as do the Jews, how compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Cephas before [them] all, If thou, being a Jew, livest as do the Gentiles, and not as do the Jews, how compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
But when I saw that they were not living uprightly in agreement with the true words of the good news, I said to Cephas before them all, If you, being a Jew, are living like the Gentiles, and not like the Jews, how will you make the Gentiles do the same as the Jews?
But when I saw that they didn't walk uprightly according to the truth of the Good News, I said to Peter before them all, "If you, being a Jew, live as the Gentiles do, and not as the Jews do, why do you compel the Gentiles to live as the Jews do?
But when I saw that they were not behaving consistently with the truth of the gospel, I said to Cephas in front of them all,“If you, although you are a Jew, live like a Gentile and not like a Jew, how can you try to force the Gentiles to live like Jews?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; men for dem som ble ansett for å være noe, la jeg det fram i enrum, for at jeg ikke skulle løpe – eller ha løpt – forgjeves.
3Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.
4Dette var på grunn av noen falske brødre som i hemmelighet hadde sneket seg inn; de trengte seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
5For deres skyld ga vi ikke etter og underordnet oss ikke, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle bli stående hos dere.
6Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
7Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
8(for han som gjorde Peter virksom som apostel for de omskårne, har også gjort meg virksom blant hedningene),
9og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
10Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han hadde gjort seg skyldig.
12Før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.
13Sammen med ham hyklet også de andre jødene, så selv Barnabas ble revet med av deres hykleri.
15Vi er jøder av fødsel og ikke hedningesyndere,
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
3og sa: Du gikk inn til menn som er uomskårne, og du spiste sammen med dem.
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å treffe Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
7Etter langvarig ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.'
6Jeg undrer meg over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
7som egentlig ikke er et annet; det finnes bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
24'Vi har hørt at noen av oss har reist ut og forstyrret dere med ord og gjort sinnene deres urolige ved å si at dere må omskjæres og holde loven – dem har vi ikke gitt noe påbud.'
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
46Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
17Dette sier jeg altså og vitner i Herren: Dere skal ikke lenger leve slik hedningene lever, i tankenes tomhet,
14og ikke gi akt på jødiske myter og menneskebud fra dem som vender seg bort fra sannheten.
10Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
11Jeg gjør dere kjent, søsken, at det evangeliet som er forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
21Men de er blitt informert om deg at du lærer alle jødene blant hedningene å frafalle Moses, idet du sier at de ikke skal omskjære barna sine og heller ikke leve etter skikkene.
12Alle som vil gjøre et godt inntrykk i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For de som lar seg omskjære, holder jo ikke selv loven; men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de kan rose seg av deres kropp.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er ulovlig for en jøde å omgås eller å gå inn til en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
10Hvorfor vil dere da sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
1Noen kom ned fra Judea og lærte brødrene: 'Dersom dere ikke lar dere omskjære etter Mose skikk, kan dere ikke bli frelst.'
2Da det oppstod ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til apostlene og de eldste i Jerusalem for å drøfte dette spørsmålet.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
2Men jødene som nektet å tro, hisset opp hedningene og forbitret dem mot brødrene.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått ham til å gå?
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
18Jeg ba Titus komme, og jeg sendte også broren med ham. Utnyttet vel Titus dere? Vandret vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
4Derfor undrer de seg over at dere ikke lenger løper med dem ut i den samme strøm av utskeielse, og de spotter dere.
1Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, så dere ikke vil lyde sannheten, dere som fikk Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet?
27Ja, den som er uomskåret av naturen og fullfører loven, skal dømme deg som ved bokstaven og omskjærelsen er en lovbryter.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.
14For dere, søsken, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea i Kristus Jesus, fordi dere led det samme av deres egne landsmenn som de gjorde av jødene—