2 Korinterbrev 12:18
Jeg ba Titus komme, og jeg sendte også broren med ham. Utnyttet vel Titus dere? Vandret vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
Jeg ba Titus komme, og jeg sendte også broren med ham. Utnyttet vel Titus dere? Vandret vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
Jeg ba Titus komme, og med ham sendte jeg en bror. Utnyttet Titus dere? Gikk ikke vi i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
Jeg ba Titus, og jeg sendte også broren med ham. Utnyttet ikke Titus dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
Jeg ba Titus dra dit og sendte en bror med ham. Har vel Titus utnyttet dere? Vandret vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
Jeg ba Titus, og med ham sendte jeg en bror. Fikk Titus noen gevinst av dere? Gikk vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i de samme skritt?
Jeg ba Titus og sendte broren med ham. Har Titus dratt fordel av dere? Gikk vi ikke sammen i den samme Ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
Jeg ønsket Titus, og med ham sendte jeg en bror. Fikk Titus noe ut av dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Vandret vi ikke i de samme stegene?
Jeg ba Titus om å dra, og sendte med ham den andre broren. Utnyttet Titus dere i noe? Vandret vi ikke med den samme ånd og i de samme spor?
Jeg ba Titus og med ham sendte jeg en bror. Gjorde Titus vinning på dere? Gikk vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme skrittene?
Jeg ba Titus reise, og med ham sendte jeg en bror. Har ikke Titus utnyttet dere? Var det ikke i samme ånd vi gikk, og i de samme spor?
Jeg oppfordret Titus, og sendte en bror med ham. Fikk Titus noen fordel av dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i samme fotspor?
Jeg ønsket å sende Titus, og med ham sendte jeg en bror. Tjente ikke Titus på dere? Var vi ikke samstemte i ånd og gikk vi ikke i samme fotspor?
Jeg ba Titus dra og sendte en annen bror sammen med ham. Utnyttet Titus dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i samme spor?
Jeg ba Titus dra og sendte en annen bror sammen med ham. Utnyttet Titus dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i samme spor?
Jeg oppfordret Titus og sendte med ham en bror. Har Titus da utnyttet dere? Har vi ikke opptrådt i samme Ånd og i samme spor?
I urged Titus to go, and I sent the brother with him. Did Titus take advantage of you? Did we not walk in the same Spirit and follow the same steps?
Jeg oppfordret Titus og sendte broren med ham. Har Titus utnyttet dere? Har vi ikke vandret i den samme ånd? Har vi ikke fulgt de samme spor?
Jeg opmuntrede Titus og sendte hiin Broder med. Haver Titus forfordelet eder i nogen Ting? Have vi ikke vandret i den samme Aand og i de samme Fodspor?
I desired Titus, and with him I sent a brother. Did Titus make a gain of you? walked we not in the same spirit? walked we not in the same steps?
Jeg ba Titus om å dra, og sammen med ham sendte jeg en bror. Utnyttet Titus dere? Har vi ikke opptrådt i samme ånd? Har vi ikke gått i samme fotspor?
I desired Titus, and with him I sent a brother. Did Titus make a gain of you? Did we not walk in the same spirit? Did we not walk in the same steps?
I desired Titus, and with him I sent a brother. Did Titus make a gain of you? walked we not in the same spirit? walked we not in the same steps?
Jeg oppfordret Titus, og jeg sendte broren med ham. Utnyttet Titus dere på noen måte? Vandre vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i samme skritt?
Jeg oppfordret Titus, og sendte med ham en bror; utnyttet Titus dere? Gikk vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
Jeg oppfordret Titus, og jeg sendte en bror med ham. Har Titus utnyttet dere? Gikk vi ikke i samme ånd; gikk vi ikke i samme spor?
Jeg ga Titus ordre, og sendte broren med ham. Dro Titus nytte av dere? Var vi ikke styrt av den samme Ånd, på samme måte?
I desyred Titus and wt him I sent a brother. Did Titus defraude you of eny thynge? walked we not in one sprete? walked we not in lyke steppes?
I desyred Titus, & with him I sent a brother: dyd Titus defraude you? Haue we not walked in one sprete? Wete we not in like fotesteppes?
I haue desired Titus, and with him I haue sent a brother: did Titus pill you of any thing? walked we not in the selfe same spirit? walked we not in the same steppes?
I desired Titus, and with hym I sent a brother: Dyd Titus defraude you of any thyng? Haue we not walked in the same spirite? not in the same steppes?
I desired Titus, and with [him] I sent a brother. Did Titus make a gain of you? walked we not in the same spirit? [walked we] not in the same steps?
I exhorted Titus, and I sent the brother with him. Did Titus take any advantage of you? Didn't we walk in the same spirit? Didn't we walk in the same steps?
I entreated Titus, and did send with `him' the brother; did Titus take advantage of you? in the same spirit did we not walk? -- did we not in the same steps?
I exhorted Titus, and I sent the brother with him. Did Titus take any advantage of you? walked we not in the same spirit? `walked we' not in the same steps?
I exhorted Titus, and I sent the brother with him. Did Titus take any advantage of you? walked we not in the same spirit? [walked we] not in the same steps?
I gave orders to Titus, and I sent the brother with him. Did Titus make any profit out of you? were we not guided by the same Spirit, in the same ways?
I exhorted Titus, and I sent the brother with him. Did Titus take any advantage of you? Didn't we walk in the same spirit? Didn't we walk in the same steps?
I urged Titus to visit you and I sent our brother along with him. Titus did not take advantage of you, did he? Did we not conduct ourselves in the same spirit? Did we not behave in the same way?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16La så være; jeg har ikke tynget dere. Men, siden jeg er slu, tok jeg dere ved list.
17Utnyttet jeg dere kanskje ved noen av dem jeg har sendt til dere?
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
6Derfor ba vi Titus om at han, slik han hadde begynt, også måtte fullføre hos dere denne gaven.
22Sammen med dem sender vi også vår bror, som vi ofte og i mange forhold har funnet ivrig; nå er han enda mer ivrig på grunn av den store tilliten han har til dere.
23Når det gjelder Titus, er han min partner og medarbeider for dere; når det gjelder våre brødre, er de menighetenes utsendinger, en ære for Kristus.
24Vis derfor dem et bevis på deres kjærlighet og på vår stolthet over dere, også i menighetenes påsyn.
16Gud være takk, som legger den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.
17For han tok imot oppfordringen; og enda mer ivrig som han er, reiste han av eget tiltak til dere.
18Sammen med ham sender vi også den broren som av alle menighetene blir rost for sin tjeneste med evangeliet.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
1Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; men for dem som ble ansett for å være noe, la jeg det fram i enrum, for at jeg ikke skulle løpe – eller ha løpt – forgjeves.
3Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.
4Dette var på grunn av noen falske brødre som i hemmelighet hadde sneket seg inn; de trengte seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
12Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.
14For om jeg har rost meg av dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik vi i alt har talt sannhet til dere, slik viste også vår ros om dere overfor Titus seg å være sann.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
13fant jeg likevel ikke ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så tok jeg avskjed med dem og dro til Makedonia.
16Bare: så langt vi er kommet, la oss holde oss til den samme regelen og tenke det samme.
17Bli mine etterfølgere, søsken, og legg merke til dem som lever slik som dere har oss som forbilde.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
1For øvrig, søsken, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik dere mottok fra oss hvordan dere skal leve og være til behag for Gud, skal dere vokse enda mer.
5For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
17Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
8Slik, drevet av inderlig lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere er blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
12Hvis andre gjør krav på denne retten hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi bærer heller alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
7Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen,
18På samme måte skal også dere glede dere og glede dere sammen med meg.
14Vi strekker oss ikke for langt, som om vi ikke hadde nådd fram til dere; for vi nådde jo helt til dere med Kristi evangelium.
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort urett mot noen, ikke ødelagt noen, ikke utnyttet noen.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.