2 Korinterbrev 7:12
Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
Selv om jeg skrev til dere, var det altså ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere skulle bli åpenbar for dere i Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.
Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, eller for ham som led urett, men for at vår omsorg for dere i Guds nærvær skulle framstå for dere.
Derfor, da jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den skyld den som begikk urett, eller for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Gud skulle tydeliggjøres.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
So even though I wrote to you, it was not for the sake of the one who did the wrong or for the sake of the one who was wronged, but to reveal to you, in the sight of God, your earnestness on our behalf.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, eller for den som led urett, men for å åpenbare for dere ivrigheten vår for dere for Guds åsyn.
Derfor, naar jeg og skrev eder til, saa var det ikke for dens Skyld, som gjorde Uret, ikke heller for dens Skyld, som led Uret, men paa det at vor Iver for eder skulde blive aabenbar hos eder for Guds Aasyn.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Derfor, da jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den som hadde gjort urett, eller for den som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skulle bli åpenbar for dere.
Therefore, though I wrote to you, I did not do it for the sake of him who had done the wrong, nor for the sake of him who suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear to you.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
Om jeg så skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbart for dere for Guds åsyn.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
Så selv om jeg sendte dere et brev, var det ikke bare for den mannen som gjorde urett, eller for den som det ble gjort urett mot, men for at deres sanne omsorg for oss skulle bli klar for Gud.
Wherfore though I wrote vnto you I did it not for his cause that did hurte nether for his cause that was hurte: but that oure good mynde whych we have towarde you in the sight of god myght appere vnto you.
Wherfore though I wrote vnto you, yet is it not done for his cause that dyd hurte, nether for his cause that was hurte, but that youre diligence (which ye haue for vs in the sighte of God) mighte be manifest wt you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I did not it for his cause that had done the wrong, neither for his cause that had the iniurie, but that our care toward you in the sight of God might appeare vnto you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I dyd it not for his cause that had done the hurt, neither for his cause that was hurt: but that your good minde to vswarde myght appeare among you in the syght of God.
¶ Wherefore, though I wrote unto you, [I did it] not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
If, then, I also wrote to you -- not for his cause who did wrong, nor for his cause who did suffer wrong, but for our diligence in your behalf being manifested unto you before God --
So although I wrote unto you, I `wrote' not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So although I wrote unto you, I [wrote] not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So though I sent you a letter, it was not only because of the man who did the wrong, or because of him to whom the wrong was done, but so that your true care for us might be made clear in the eyes of God.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
So then, even though I wrote to you, it was not on account of the one who did wrong, or on account of the one who was wronged, but to reveal to you your eagerness on our behalf before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For se: Nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje – hvilken iver det har virket i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken brennende iver, ja, hvilket oppgjør! I alt har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14Se, for tredje gang er jeg klar til å komme til dere, og jeg vil ikke være en byrde; for jeg søker ikke det som er deres, men dere. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
7Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
8For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke. Om jeg også har angret – jeg ser at brevet, om så bare for en tid, gjorde dere sorg –
9så gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere i ingenting skulle lide skade av oss.
2For hvis jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som ble bedrøvet av meg?
3Og jeg skrev dette nettopp for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som skulle ha gitt meg glede; jeg hadde tillit til dere alle at min glede er alles glede.
4For i stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle lære å kjenne den kjærligheten jeg har til dere, mer enn noen annen.
5Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg sorg, men til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.
14For om jeg har rost meg av dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik vi i alt har talt sannhet til dere, slik viste også vår ros om dere overfor Titus seg å være sann.
15Og hans hjertelag for dere er desto større når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan stole på dere.
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort urett mot noen, ikke ødelagt noen, ikke utnyttet noen.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.
7Derfor bør dere tvert imot heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt oppslukt av altfor stor sorg.
8Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
9Nettopp derfor skrev jeg, for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, det tilgir også jeg; for det jeg har tilgitt — hvis jeg har hatt noe å tilgi — har jeg gjort for deres skyld, for Kristi ansikt.
17Utnyttet jeg dere kanskje ved noen av dem jeg har sendt til dere?
18Jeg ba Titus komme, og jeg sendte også broren med ham. Utnyttet vel Titus dere? Vandret vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
7For jeg har stor glede og oppmuntring på grunn av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er hos dere, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
11Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet det.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem anledningen—dem som gjerne vil ha en anledning—så de, i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
21Vi legger vinn på det som er godt, ikke bare foran Herren, men også foran mennesker.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
24Vis derfor dem et bevis på deres kjærlighet og på vår stolthet over dere, også i menighetenes påsyn.
18Har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det på min regning,
7Allerede det at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller frarøve?
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes; men den som forstyrrer dere, skal bære dommen, hvem han så er.
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
7Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt; ikke for at vi skal framstå som bestått, men for at dere skal gjøre det gode – om så vi skulle synes å være forkastet.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle meddelaktige i nåden sammen med meg.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Dere hadde den jo, men manglet anledning.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
16Gud være takk, som legger den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.