Galaterbrevet 1:10
Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
Søker jeg nå menneskers gunst eller Guds? Eller prøver jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, var jeg ikke Kristi tjener.
Søker jeg nå menneskers gunst, eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt søkte å være mennesker til lags, ville jeg ikke være Kristi tjener.
For er det menneskers gunst jeg nå søker, eller Guds? Eller prøver jeg å behage mennesker? For hvis jeg ennå søkte å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
For prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å glede mennesker? For hvis jeg fortsatt gledet mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
Er jeg nå her for å overbevise mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å bli likt av mennesker? For hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
Prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Er jeg ute etter å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt skulle glede mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
Er det nå mennesker jeg prøver å overbevise, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt prøvde å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
Søker jeg nå å overtale mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? For hvis jeg fremdeles ville behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
For søker jeg nå å få anerkjennelse hos mennesker eller hos Gud? Eller prøver jeg å gjøre mennesker til lags? Hvis jeg enda forsøkte å gjøre mennesker til lags, ville jeg ikke være en tjener for Kristus.
For søker jeg nå å overtale mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt hadde ønsket å behage mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
Hvem behager jeg nå – mennesker eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? For om jeg fortsatt behaget mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
Prøver jeg nå å overtale mennesker eller Gud? Eller søker jeg å behage menneskene? Dersom jeg fortsatt ville behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
Prøver jeg nå å overtale mennesker eller Gud? Eller søker jeg å behage menneskene? Dersom jeg fortsatt ville behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
For nå, prøver jeg å vinne mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å tilfredsstille mennesker? Hvis jeg enda forsøkte å tilfredsstille mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
For am I now trying to win the approval of people, or of God? Or am I striving to please people? If I were still trying to please people, I would not be a servant of Christ.
Er det nå mennesker jeg søker å vinne for meg, eller Gud? Eller prøver jeg å være mennesker til behag? Om jeg fortsatt ville være mennesker til behag, da var jeg ikke Kristi tjener.
Taler jeg vel nu Mennesker til Behag, eller Gud? eller søger jeg at tækkes Mennesker? Ja, dersom jeg endnu tækkedes Mennesker, da var jeg ikke Christi Tjener.
For do I now persuade men, or God? or do I seek to please men? for if I yet pleased men, I should not be the servant of Christ.
For søker jeg nå å overtale mennesker eller Gud? Eller forsøker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt prøvde å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
For do I now persuade men, or God? Or do I seek to please men? For if I still pleased men, I would not be a servant of Christ.
For do I now persuade men, or God? or do I seek to please men? for if I yet pleased men, I should not be the servant of Christ.
For søker jeg nå å bli godkjent av mennesker, eller av Gud? Eller prøver jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt ønsket å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
Prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt forsøkte å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
Prøver jeg nå å få mennesker eller Gud på min side? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt behaget mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
Prøver jeg nå å vinne menneskers gunst, eller Guds? Eller søker jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fortsatt ville tekkes mennesker, ville jeg ikke være en Kristi tjener.
Preache I mannes doctrine or Godes? Ether go I about to please men? If I stodyed to please men I were not the servaunt of Christ.
Preach I men now or God? Or go I aboute to please men? Yf I shulde yet please men, I were not the seruaunt of Christ.
For nowe preach I mans doctrine, or Gods? or go I about to please men? for if I should yet please men, I were not the seruant of Christ.
Do I nowe perswade men, or God? Other do I seke to please men? For yf I shoulde yet please men, I were not the seruaunt of Christe.
¶ For do I now persuade men, or God? or do I seek to please men? for if I yet pleased men, I should not be the servant of Christ.
For am I now seeking the favor of men, or of God? Or am I striving to please men? For if I were still pleasing men, I wouldn't be a servant of Christ.
for now men do I persuade, or God? or do I seek to please men? for if yet men I did please -- Christ's servant I should not be.
For am I now seeking the favor of men, or of God? or am I striving to please men? if I were still pleasing men, I should not be a servant of Christ.
For am I now seeking the favor of men, or of God? or am I striving to please men? if I were still pleasing men, I should not be a servant of Christ.
Am I now using arguments to men, or God? or is it my desire to give men pleasure? if I was still pleasing men, I would not be a servant of Christ.
For am I now seeking the favor of men, or of God? Or am I striving to please men? For if I were still pleasing men, I wouldn't be a servant of Christ.
Am I now trying to gain the approval of people, or of God? Or am I trying to please people? If I were still trying to please people, I would not be a slave of Christ!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg gjør dere kjent, søsken, at det evangeliet som er forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
12For jeg har verken mottatt det fra noe menneske eller blitt opplært i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
32Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet.
33Slik også jeg i alt forsøker å være til lags for alle, uten å søke mitt eget beste, men de manges, for at de skal bli frelst.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg vil heller dø enn at noen skulle gjøre tomt grunnlaget for min ros.
16For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noen grunn for ros for meg; det ligger en tvang på meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
17Gjør jeg det av fri vilje, har jeg lønn å vente; gjør jeg det mot min vilje, er jeg like fullt betrodd et forvalteroppdrag.
18Hva er så min lønn? At jeg, når jeg forkynner, kan forkynne Kristi evangelium uten vederlag, så jeg ikke gjør bruk av den retten jeg har i evangeliet.
19For enda jeg er fri og uavhengig av alle, har jeg gjort meg til tjener for alle for å vinne så mange som mulig.
18For den som tjener Kristus i dette, er velbehagelig for Gud og godkjent av mennesker.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
9Som vi har sagt før, sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et evangelium som er i strid med det dere tok imot, han være forbannet!
6ikke med øyentjeneste som vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere, som av hjertet gjør Guds vilje,
7tjen med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker,
16De første gjør det av egennyttig rivalisering, ikke oppriktig, i den tro at de kan gjøre mine lenker tyngre.
17De andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
18Hva så? I alle fall, på enhver måte, enten det skjer av skjulte motiver eller i sannhet, blir Kristus forkynt. Over dette gleder jeg meg, ja, jeg skal også glede meg.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre; og oss selv som tjenere for dere, for Jesu skyld.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
11Men jeg, brødre: Hvis jeg ennå forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er korsets anstøt borte.
1Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
14Men måtte det aldri hende at jeg roser meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors! Ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
16til å være Kristi Jesu tjener for folkeslagene. Jeg utfører en prestetjeneste med Guds evangelium, for at folkeslagenes offer skal være velbehagelig, helliget ved Den hellige ånd.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet—ikke med visdom i ord, for at Kristi kors ikke skal tømmes for sin kraft.
12Alle som vil gjøre et godt inntrykk i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
20Jeg har da satt min ære i å forkynne evangeliet der Kristus ikke er nevnt, for at jeg ikke skal bygge på en annens grunnvoll,
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»
6Jeg undrer meg over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
7som egentlig ikke er et annet; det finnes bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem anledningen—dem som gjerne vil ha en anledning—så de, i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
24Men jeg akter ikke på noe av dette, heller ikke holder jeg mitt eget liv for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.
23Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i det.
25den er jeg blitt tjener for, etter den forvaltning fra Gud som er gitt meg for dere, for å fullføre Guds ord,
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
17Utnyttet jeg dere kanskje ved noen av dem jeg har sendt til dere?