2 Korinterbrev 10:1
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
Jeg, Paulus, formaner dere selv ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk blant dere ansikt til ansikt, men frimodig mot dere når jeg er borte.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, som i nærvær er ydmyk blant dere, men i fravær er modig mot dere.
Jeg, Paulus, ber dere om dette gjennom Kristi milde og vennlige væremåte; han som er ydmyk når jeg er fraværende, men frimodig når jeg er til stede.
Nå ber jeg, Paulus, dere om dette ved Kristi ydmykhet og godhet, som er beskjedne når jeg er til stede, men med frimodighet når jeg er fraværende.
Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, jeg som nok er ydmyk når jeg er hos dere, men bruker myndighet når jeg er borte.
Men jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som i deres nærvær er sagtmodig blant dere, men er frimodig mot dere når jeg er fraværende;
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som anses som beskjeden når jeg er blant dere, men modig når jeg er borte.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og vennlighet, han som er ydmyk blant dere når jeg er tilstede, men frimodig når jeg er borte.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmyke og milde vesen; jeg er selv lav blant dere når jeg er til stede, men når jeg er fraværende, er jeg dristig mot dere:
Jeg, Paulus selv, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som i nærvær er ydmyk blant dere, men modig overfor dere når jeg ikke er til stede.
Jeg, Paulus selv, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som i nærvær er ydmyk blant dere, men modig overfor dere når jeg ikke er til stede.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, han som i deres nærvær er ydmyk, men når han er borte, er frimodig overfor dere.
Now I, Paul, appeal to you by the meekness and gentleness of Christ—who is humble when present among you but bold when absent.
Jeg selv, Paulus, oppfordrer dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som er ydmyk når jeg er blant dere, men bruker frimodighet når jeg er borte.
Men jeg Paulus selv formaner eder ved Christi Sagtmodighed og Mildhed, jeg, som vel er ydmyg, naar jeg er hos eder, men fraværende bruger Myndighed mod eder;
Now I Paul myself beseech you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence am base among you, but being absent am bold toward you:
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, han som er beskjeden blant dere når jeg er til stede, men frimodig når jeg er borte.
Now I, Paul, myself plead with you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence am lowly among you, but being absent am bold toward you:
Now I Paul myself beseech you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence am base among you, but being absent am bold toward you:
Nå oppfordrer jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmykhet og mildhet; jeg som er beskjedent blant dere når jeg er til stede, men som er modig overfor dere når jeg er borte.
Og jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er ydmyk, men i fravær er modig mot dere,
Nå formaner jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, jeg som i deres nærvær er ydmyk blant dere, men når jeg er fraværende, er jeg modig mot dere.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi milde og beskjedne oppførsel, jeg som er ydmyk når jeg er blant dere, men taler uten frykt når jeg er borte fra dere:
I Paule my silfe beseche you by the mekenes and softnes of Christ which when I am present amoge you am of no reputacio but am bolde towarde you beinge absent.
I Paul my selfe beseke you by the mekenesse and softnesse off Christ, which when I am present amonge you, am of small reputacion, but am bolde towarde you beynge absent.
Nowe I Paul my selfe beseech you by the meekenes, and gentlenes of Christ, which when I am present among you am base, but am bolde toward you being absent:
I Paul my selfe beseche you by the mekenesse & gentlenesse of Christ, whiche when I am present among you, am lowlye: but am bolde towarde you beyng absent.
¶ Now I Paul myself beseech you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence [am] base among you, but being absent am bold toward you:
Now I Paul, myself, entreat you by the humility and gentleness of Christ; I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you.
And I, Paul, myself, do call upon you -- through the meekness and gentleness of the Christ -- who in presence, indeed `am' humble among you, and being absent, have courage toward you,
Now I Paul myself entreat you by the meekness and gentleness of Christ, I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you:
Now I Paul myself entreat you by the meekness and gentleness of Christ, I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you:
Now I, Paul, myself make request to you by the quiet and gentle behaviour of Christ, I who am poor in spirit when with you, but who say what is in my mind to you without fear when I am away from you:
Now I Paul, myself, entreat you by the humility and gentleness of Christ; I who in your presence am lowly among you, but being absent am bold toward you.
Paul’s Authority from the Lord Now I, Paul, appeal to you personally by the meekness and gentleness of Christ(I who am meek when present among you, but am full of courage toward you when away!)–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
9ber jeg heller for kjærlighetens skyld – jeg, Paulus, en gammel mann, og nå også en fange for Kristus Jesus.
10Jeg ber deg for mitt barn, Onesimos – som jeg ble far til i lenkene mine,
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
10For det blir sagt: Brevene hans er tunge og sterke, men hans opptreden er svak, og talen hans uten kraft.
11Den som sier slikt, skal vite: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gangen.
30Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet, kjemp sammen med meg i bønn til Gud for meg,
3For siden dere søker bevis for at Kristus taler i meg – han som ikke er svak overfor dere, men mektig i dere –
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er hos dere, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
21Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller med kjærlighet og med mildhetens ånd?
10alltid i mine bønner og ber om at det om mulig omsider, om Gud vil, må lykkes for meg å komme til dere.
1Derfor er jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for dere hedninger.
1Jeg formaner dere altså, jeg, den fangne i Herren, til å leve et liv som er verdig det kallet dere fikk.
2Med all ydmykhet og mildhet, med tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet,
16Jeg formaner dere derfor: Ha meg som forbilde.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor skjelving.
21Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
10Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
30idet dere har den samme kamp som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
1Om dere bare ville bære over med meg litt i min dårskap! Ja, dere bærer jo over med meg.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
1Ha meg som forbilde, slik jeg har Kristus som forbilde.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
5For om jeg også er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden og gleder meg over å se den gode orden hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
7selv om vi kunne ha opptrådt med tyngde som Kristi apostler. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som ømt pleier sine egne barn.
10Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn: at dere alle sier det samme, og at det ikke er splittelser blant dere; men vær fullt forent i samme sinn og samme mening.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
8For Gud er mitt vitne på hvor jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi hjertelag.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
27Bare lev et liv som er evangeliet om Kristus verdig, så jeg, enten jeg kommer og ser dere eller er borte, kan få høre at dere står fast i én ånd og med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet,
6For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; de er deres ære.
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
12det vil si at vi sammen blir oppmuntret ved vår felles tro, både deres og min.
17De andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
20jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne forandre tonen min; for jeg er i villrede med dere.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.
10Men du har fulgt meg: min lære, min livsførsel, mitt mål, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet,
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, dere er sterke; dere er æret, vi er ringeaktet.
22Jeg ber dere, søsken, bær over med denne formaningen; jeg har jo skrevet til dere med få ord.
8Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.