Apostlenes gjerninger 20:24
Men jeg akter ikke på noe av dette, heller ikke holder jeg mitt eget liv for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg akter ikke på noe av dette, heller ikke holder jeg mitt eget liv for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men ingen av disse tingene rører meg; heller ikke holder jeg mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullende løpet og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg setter ikke livet mitt høyt, og holder det ikke for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg akter ikke mitt liv noe verd for meg selv, bare jeg kan fullende mitt løp med glede og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådens evangelium.
Men ingen av disse tingene skremmer meg, og jeg holder ikke mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullføre mitt løp med glede, og den tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg akter ikke på mitt liv, for å fullføre mitt løp med glede, og den tjenesten jeg har fått fra Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men ingen av disse tingene skremmer meg, og jeg anser ikke mitt liv som verdifullt for meg selv, så jeg kan fullføre løpet mitt med glede, og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg teller ikke mitt liv som verdifullt, så lenge jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
Men ingen av disse ting beveger meg, heller ikke akter jeg mitt liv så dyrebart for meg selv, så jeg kan fullføre mitt løp med glede, og den tjenesten, som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg bryr meg ikke om det, og jeg anser ikke livet mitt som noe verdt å nevne for meg selv, så jeg kan fullføre løpet og den tjeneste jeg har mottatt fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
Men ingen av disse tingene beveger meg, og jeg anser ikke mitt liv som verdifullt for meg selv, for at jeg kan fullføre løpet med glede, og den tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for å vitne om Guds nådes evangelium.
Men ingenting av dette fikk meg til å vakle; jeg regner ikke mitt liv som verdifullt for meg selv, for jeg ønsker å fullføre min ferd med glede og den tjenesten jeg har fått fra Herren Jesus, som handler om å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Men jeg anser ikke livet mitt som dyrebart for meg selv, bare jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, nemlig å vitne om nådens evangelium fra Gud.
Men jeg anser ikke livet mitt som dyrebart for meg selv, bare jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, nemlig å vitne om nådens evangelium fra Gud.
Men jeg anser ikke livet mitt for å ha noen verdi for meg selv, så lenge jeg kan fullføre løpet mitt med glede, og den tjeneste jeg fikk fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
'But I consider my life worth nothing to me, if only I may finish my course and the ministry I received from the Lord Jesus—to testify to the gospel of God’s grace.'
Men jeg bekymrer meg ikke for dette, heller ikke anser jeg mitt eget liv som verdifullt for meg selv, for at jeg kan fullføre løpet med glede, og den tjeneste som jeg har fått fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg agter Intet, holder og ikke selv mit Liv dyrebart, paa det jeg kan fuldkomme mit Løb med Glæde og den Tjeneste, som jeg haver annammet af den Herre Jesu, at vidne om Guds Naades Evangelium.
But none of these things move me, neither count I my life dear unto myself, so that I might finish my course with joy, and the ministry, which I have received of the Lord Jesus, to testify the gospel of the gre of God.
Men ingen av disse tingene beveger meg, heller ikke regner jeg mitt liv for dyrebart for meg selv, så jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, å vitne om evangeliet om Guds nåde.
But none of these things move me, nor do I count my life dear to myself, so that I may finish my race with joy, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to testify to the gospel of the grace of God.
But none of these things move me, neither count I my life dear unto myself, so that I might finish my course with joy, and the ministry, which I have received of the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.
Men disse ting betyr ikke noe for meg, og heller ikke holder jeg livet mitt kjært for meg selv, så jeg kan fullføre løpet med glede, og tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for fullt å vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg holder ikke min egen liv for noe verd, så jeg kan fullføre løpet med glede og den tjeneste jeg har fått fra Herren Jesus, å fullt ut vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg anser ikke livet mitt som verdifullt for meg selv, så jeg kan fullføre løpet og tjenesten som jeg fikk fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
Men jeg gir ingen verdi til mitt liv, bare jeg ved dets ende kan se verket ferdigstilt som ble gitt meg av Herren Jesus, å være et vitne om Guds nådes gode nyheter.
But none of tho thinges move me: nether is my lyfe dere vnto my selfe that I myght fulfill my course wt ioye and the ministracio which I have receaved of ye Lorde Iesu to testify the gospell of ye grace of god.
But I regarde none of them, nether counte I my life dearer then my selfe, that I maye fulfyll my course with ioye, and the office yt I haue receaued of the LORDE Iesu, to testifye the Gospell of the grace of God.
But I passe not at all, neither is my life deare vnto my selfe, so that I may fulfill my course with ioye, and the ministration which I haue receiued of the Lorde Iesus, to testifie the Gospell of the grace of God.
But none of these thynges moue me, neither is my lyfe deare vnto my selfe, so that I myght fulfyll my course with ioy, and the ministerie whiche I haue receaued of the Lorde Iesu, to testifie the Gospell of the grace of God.
But none of these things move me, neither count I my life dear unto myself, so that I might finish my course with joy, and the ministry, which I have received of the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.
But these things don't count; nor do I hold my life dear to myself, so that I may finish my race with joy, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to fully testify to the Gospel of the grace of God.
but I make account of none of these, neither do I count my life precious to myself, so that I finish my course with joy, and the ministration that I received from the Lord Jesus, to testify fully the good news of the grace of God.
But I hold not my life of any account as dear unto myself, so that I may accomplish my course, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.
But I hold not my life of any account as dear unto myself, so that I may accomplish my course, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.
But I put no value on my life, if only at the end of it I may see the work complete which was given to me by the Lord Jesus, to be a witness of the good news of the grace of God.
But these things don't count; nor do I hold my life dear to myself, so that I may finish my race with joy, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to fully testify to the Good News of the grace of God.
But I do not consider my life worth anything to myself, so that I may finish my task and the ministry that I received from the Lord Jesus, to testify to the good news of God’s grace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.
20Jeg har ikke holdt noe tilbake av det som er til gagn, men forkynte dere og lærte dere både offentlig og i husene,
21og vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
23annet enn at Den hellige ånd vitner fra by til by og sier at lenker og trengsler venter meg.
25Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg vil heller dø enn at noen skulle gjøre tomt grunnlaget for min ros.
16For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noen grunn for ros for meg; det ligger en tvang på meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
17Gjør jeg det av fri vilje, har jeg lønn å vente; gjør jeg det mot min vilje, er jeg like fullt betrodd et forvalteroppdrag.
18Hva er så min lønn? At jeg, når jeg forkynner, kan forkynne Kristi evangelium uten vederlag, så jeg ikke gjør bruk av den retten jeg har i evangeliet.
6For jeg blir allerede utøst som et drikkoffer, og tiden for min avreise er nær.
7Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet, bevart troen.
20i samsvar med min lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, med all frimodighet skal bli opphøyd i min kropp, enten ved liv eller ved død.
21For for meg er livet Kristus, og døden en vinning.
22Men dersom det å leve i kroppen betyr frukt av mitt arbeid, vet jeg ikke hva jeg skal velge.
16idét dere holder fast ved livets ord, til stolthet for meg på Kristi dag: at jeg ikke har løpt forgjeves og heller ikke strevd forgjeves.
17Ja, selv om jeg blir utøst som et drikkoffer over deres tro, som et offer og en prestetjeneste, gleder jeg meg og gleder meg sammen med dere alle.
13Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
23Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i det.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
33Sølv eller gull eller klær har jeg ikke begjært fra noen.
22Men fordi jeg har fått hjelp fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje,
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler av Kristi trengsler, det utfyller jeg i min egen kropp for hans kropp, som er kirken,
25den er jeg blitt tjener for, etter den forvaltning fra Gud som er gitt meg for dere, for å fullføre Guds ord,
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.
17Jeg har da min stolthet i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
11mine forfølgelser og lidelser, alt det som hendte meg i Antiokia, Ikonion og Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og Herren fridde meg ut av dem alle.
30For for Kristi verk var han nær ved døden; han satte livet på spill for å gjøre opp for det som manglet i deres tjeneste for meg.
9For dette må jeg lide, helt til å være i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.
10Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen som er i Kristus Jesus, med evig herlighet.
20og jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
14Men måtte det aldri hende at jeg roser meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors! Ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
11i samsvar med det herlige evangeliet om den salige Gud, som jeg er blitt betrodd.
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han holdt meg for trofast og satte meg inn i tjenesten,
27For jeg har ikke holdt meg tilbake fra å forkynne dere hele Guds råd.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
17De andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
18Hva så? I alle fall, på enhver måte, enten det skjer av skjulte motiver eller i sannhet, blir Kristus forkynt. Over dette gleder jeg meg, ja, jeg skal også glede meg.
31Jeg dør hver dag. Så sant som den ros jeg har over dere i Kristus Jesus, vår Herre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
17Fra nå av må ingen volde meg bry; for jeg bærer Herren Jesu merker på min kropp.
28og la dere ikke skremme av motstanderne i noe; det er for dem et tegn på undergang, men for dere på frelse, og det er fra Gud.
30idet dere har den samme kamp som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
10Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
11Jeg gjør dere kjent, søsken, at det evangeliet som er forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
31så jeg blir berget fra dem som er vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige,
11For dette ble jeg satt til forkynner, apostel og lærer for hedningene.
12Derfor må jeg også lide dette; men jeg skammer meg ikke. For jeg vet hvem jeg har trodd, og jeg er overbevist om at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg, til den dagen.
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,