1 Korinterbrev 15:10
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er; og hans nåde som ble gitt meg, var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle; likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; tvert imot, jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn dem alle, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; nei, jeg har arbeidet mer enn de alle - dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg den jeg er; den nåden som ble gitt meg, var ikke forgjeves; jeg har arbeidet mer enn dem alle – dog ikke av egen kraft, men ved Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn alle dem, men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God, I am what I am, and his grace toward me was not without effect. No, I worked harder than all of them—yet not I, but the grace of God that was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men af Guds Naade er jeg det, jeg er, og hans Naade mod mig haver ikke været forgjæves, men jeg haver arbeidet mere end de alle, dog ikke jeg, men Guds Naade, som er med mig.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am what I am, and His grace toward me was not in vain; but I labored more abundantly than they all, yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn alle dem; men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn alle de andre: dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg har ikke vært forgjeves; for jeg gjorde mer arbeid enn alle dem; ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am that I am. And his grace which is in me was not in vayne: but I labored moare aboundauntly then they all not I but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am that I am. And his grace in me hath not bene vayne, but I haue laboured more then they all: howbeit not I but the grace of God which is wt me.
But by the grace of God, I am that I am: and his grace which is in me, was not in vaine: but I laboured more aboundantly then they all: yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God, I am that I am: And his grace which is in me, was not in vayne: But I laboured more aboundauntly then they all, yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which [was bestowed] upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
and by the grace of God I am what I am, and His grace that `is' towards me came not in vain, but more abundantly than they all did I labour, yet not I, but the grace of God that `is' with me;
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God, I am what I am: and his grace which was given to me has not been for nothing; for I did more work than all of them; though not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am, and his grace to me has not been in vain. In fact, I worked harder than all of them– yet not I, but the grace of God with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
16til å være Kristi Jesu tjener for folkeslagene. Jeg utfører en prestetjeneste med Guds evangelium, for at folkeslagenes offer skal være velbehagelig, helliget ved Den hellige ånd.
17Jeg har da min stolthet i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
7For dette ble jeg en tjener, etter Guds nådes gave som ble gitt meg ved virkningen av hans kraft.
8Til meg, den minste av alle de hellige, ble denne nåde gitt: å forkynne for hedningene Kristi uransakelige rikdom,
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han holdt meg for trofast og satte meg inn i tjenesten,
13enda jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
14Og vår Herres nåde ble overmåte rik, sammen med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
15Dette er et troverdig ord og fullt verd å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere – og blant dem er jeg den største.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet, for at Kristus Jesus på meg som den første skulle vise all sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham og få evig liv.
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg lastet for det jeg takker for?
10Etter den Guds nåde som er gitt meg, la jeg som en vis byggmester grunnvollen, og en annen bygger videre. Enhver må se til hvordan han bygger videre.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg vil heller dø enn at noen skulle gjøre tomt grunnlaget for min ros.
9Men han har sagt til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig over meg.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
4Jeg takker alltid min Gud for dere, for den nåde fra Gud som ble dere gitt i Kristus Jesus,
15Men da det behaget Gud, han som hadde skilt meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,
1Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
8For av nåde er dere frelst ved tro – det er ikke av dere selv, det er Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal skryte.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
24Men jeg akter ikke på noe av dette, heller ikke holder jeg mitt eget liv for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
1Som Guds medarbeidere formaner vi dere: Ta ikke imot Guds nåde forgjeves.
29For dette arbeider jeg og kjemper, i kraft av hans virksomhet som virker med kraft i meg.
25den er jeg blitt tjener for, etter den forvaltning fra Gud som er gitt meg for dere, for å fullføre Guds ord,
5Av en slik en vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, uten av mine svakheter.
10Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
11Jeg gjør dere kjent, søsken, at det evangeliet som er forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
15For alt skjer for deres skyld, for at nåden, ved at den når stadig flere, skal få takken til å strømme over til Guds ære.
2Dere har jo hørt om den forvaltningen av Guds nåde som ble gitt meg for deres skyld.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
17Gjør jeg det av fri vilje, har jeg lønn å vente; gjør jeg det mot min vilje, er jeg like fullt betrodd et forvalteroppdrag.
18Hva er så min lønn? At jeg, når jeg forkynner, kan forkynne Kristi evangelium uten vederlag, så jeg ikke gjør bruk av den retten jeg har i evangeliet.
19For enda jeg er fri og uavhengig av alle, har jeg gjort meg til tjener for alle for å vinne så mange som mulig.
24Og de priste Gud på grunn av meg.
58Derfor, mine kjære søsken, stå faste og urokkelige, og alltid rike i Herrens arbeid, for dere vet at deres strev ikke er forgjeves i Herren.
11For dette ble jeg satt til forkynner, apostel og lærer for hedningene.
30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
23Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i det.
21Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus til ingen nytte.