Galaterbrevet 2:11

Norsk lingvistic Aug 2025

Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han hadde gjort seg skyldig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Noen kom ned fra Judea og lærte brødrene: 'Dersom dere ikke lar dere omskjære etter Mose skikk, kan dere ikke bli frelst.'
  • 1 Tim 5:20 : 20 Irettesett dem som synder i alles påsyn, for at også de andre skal kjenne frykt.
  • Jak 3:2 : 2 For vi snubler alle i mye. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme.
  • 1 Joh 1:8-9 : 8 Sier vi at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 10 Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
  • Jud 1:3 : 3 Dere kjære, mens jeg var ivrig etter å skrive til dere om den frelsen vi har felles, fant jeg det nødvendig å skrive for å oppfordre dere til å kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt de hellige.
  • Apg 15:30-35 : 30 De ble så sendt av sted og kom til Antiokia. Der samlet de menigheten og overleverte brevet. 31 Da de hadde lest det, gledet de seg over den oppmuntringen det gav. 32 Judas og Silas, som selv var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord og styrket dem. 33 Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene. 34 Men Silas besluttet å bli der. 35 Men Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia. De underviste og forkynte sammen med mange andre Herrens ord.
  • Apg 15:37-39 : 37 Barnabas ville også ta med seg Johannes, som blir kalt Markus. 38 Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med en som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått sammen med dem til arbeidet. 39 Da oppstod det en skarp strid, så de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros,
  • Apg 23:1-5 : 1 Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.» 2 Da befalte øverstepresten Ananias dem som sto nær ham, å slå ham på munnen. 3 Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?» 4 De som sto der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?» 5 Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er øversteprest. For det står skrevet: «En leder for ditt folk skal du ikke tale ille om.»»
  • 2 Kor 5:16 : 16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
  • 2 Kor 11:5 : 5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
  • 2 Kor 11:21-28 : 21 Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere?—jeg taler som en gal—jeg er det enda mer: i arbeid langt mer, i slag over all måte, i fengsler langt oftere, ofte i dødsfarer. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått 39 piskeslag. 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd; et døgn har jeg tilbrakt i dypet. 26 Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre; 27 i strev og møye, ofte i søvnløse netter, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og med utilstrekkelige klær. 28 I tillegg til alt det andre, det daglige presset på meg, omsorgen for alle menighetene.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
  • Gal 2:5 : 5 For deres skyld ga vi ikke etter og underordnet oss ikke, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle bli stående hos dere.
  • Gal 2:7 : 7 Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
  • Gal 2:9 : 9 og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
  • Gal 2:14 : 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»
  • 2 Mos 32:21-22 : 21 Så sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort med deg, siden du har ført så stor synd over dem?» 22 Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»
  • 4 Mos 20:12 : 12 Da sa Herren til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne menigheten inn i landet jeg har gitt dem.
  • Jer 1:17 : 17 Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg! Vær ikke redd for dem, ellers lar jeg deg skremmes for deres øyne.
  • Jona 1:3 : 3 Men Jona stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herren.
  • Jona 4:3-4 : 3 Og nå, Herre, ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve. 4 Da sa Herren: Har du grunn til å være sint?
  • Jona 4:9 : 9 Da sa Gud til Jona: Har du grunn til å være sint for ricinusplanten? Han svarte: Ja, jeg har grunn til å være sint, like til døden.
  • Matt 16:17-18 : 17 Jesus tok til orde og sa: Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
  • Matt 16:23 : 23 Men han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.
  • Apg 11:19 : 19 De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som brøt ut i forbindelse med Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia; de forkynte ikke ordet for andre enn jøder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    12Før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.

    13Sammen med ham hyklet også de andre jødene, så selv Barnabas ble revet med av deres hykleri.

    14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»

  • 79%

    2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham

    3og sa: Du gikk inn til menn som er uomskårne, og du spiste sammen med dem.

    4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:

  • 73%

    16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,

    17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

    18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å treffe Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

    19Noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.

  • 73%

    6Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.

    7Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,

    8(for han som gjorde Peter virksom som apostel for de omskårne, har også gjort meg virksom blant hedningene),

    9og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.

    10Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.

  • 5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.

  • 17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?

  • 14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.

  • 69%

    21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia.

    22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.

  • 68%

    32Dette talte han åpent om. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

    33Men han vendte seg, så på disiplene og irettesatte Peter. Han sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke tanke for det som er Guds, men for det som er menneskers.

  • 68%

    25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.

    26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»

    27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.

  • Gal 2:1-4
    4 vers
    68%

    1Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.

    2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; men for dem som ble ansett for å være noe, la jeg det fram i enrum, for at jeg ikke skulle løpe – eller ha løpt – forgjeves.

    3Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.

    4Dette var på grunn av noen falske brødre som i hemmelighet hadde sneket seg inn; de trengte seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.

  • 22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å reise til Antiokia.

  • 2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.

  • 15I de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene og sa – det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet –

  • 12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem anledningen—dem som gjerne vil ha en anledning—så de, i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.

  • 2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.

  • 67%

    6Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.

    7Etter langvarig ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.'

  • 19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.

  • 13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!

  • 29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, så gjør ikke jeg det.

  • 29Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.

  • 15Også du må ta deg i vare for ham, for han har stått kraftig imot vårt budskap.

  • 11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.

  • 11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.

  • 18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.

  • 2Da det oppstod ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til apostlene og de eldste i Jerusalem for å drøfte dette spørsmålet.

  • 58Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke!

  • 6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,

  • 55De tente opp et bål midt på gårdsplassen og satte seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.

  • 8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,