Apostlenes gjerninger 10:25
Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Da Peter kom inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Da Peter var i ferd med å gå inn, kom Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Da Peter gikk inn, møtte Kornelius ham, og falt ned på sine knær og tilbad ham.
Og da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Da Peter kom inn, møtte Cornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter, og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Da Peter nærmet seg, møtte Kornelius ham og falt ned for føttene hans og tilbad ham.
Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
When Peter entered, Cornelius met him, fell at his feet, and worshiped him.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter i tilbedelse.
Men som det skede, at Petrus gik ind, mødte Cornelius ham, og faldt ned for hans Fødder og tilbad.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
Da Peter kom inn, gikk Cornelius for å møte ham, falt ned for hans føtter og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
Da Peter kom inn, falt Kornelius ved hans føtter og tilba ham.
And as it chaunsed Peter to come in Cornelius met hym and fell doune at his fete and worshipped hym.
And as it chaunced yt Peter came in, Cornelius mett him, and fell downe at his fete, & worshipped him.
And it came to passe as Peter came in, that Cornelius met him, and fell downe at his feete, and worshipped him.
And it came to passe, as Peter came in, Cornelius met hym, & fell downe at his feete, and worshipped hym.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped [him].
When it happened that Peter entered, Cornelius met him, fell down at his feet, and worshiped him.
and as it came that Peter entered in, Cornelius having met him, having fallen at `his' feet, did bow before `him';
And when it came to pass that Peter entered, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
And when it came to pass that Peter entered, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
And when Peter came in, Cornelius came to him and, falling down at his feet, gave him worship.
When it happened that Peter entered, Cornelius met him, fell down at his feet, and worshiped him.
So when Peter came in, Cornelius met him, fell at his feet, and worshiped him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
20Gå derfor ned og bli med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
1I Caesarea bodde det en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig sammen med hele sin husstand, ga mange almisser til folket og ba uavlatelig til Gud.
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå: Send noen menn til Joppe og send bud etter Simon, som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
10Han ble svært sulten og ønsket å få noe å spise. Mens de holdt på å lage i stand, kom han i ekstase,
11og han så himmelen åpnet og at noe kom ned mot ham: et kar som en stor duk, bundet i de fire hjørnene, og det ble senket ned på jorden.
12I den var alle jordens firbeinte dyr, villdyr, krypdyr og himmelens fugler.
13Og en røst kom til ham: «Reis deg, Peter, slakt og spis.»
14Men Peter sa: «På ingen måte, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
29Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, garveren, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.’
9Og se, Jesus kom dem i møte og sa: Vær hilset! De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
8Jeg, Johannes, er han som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45Alle de troende av omskjærelsen som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: Et slags kar kom ned, som et stort laken, senket ned fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt bort til meg.
6Jeg så nøye på det og gransket det, og jeg så jordens firbeinte dyr, villdyrene, krypdyrene og himmelens fugler.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis.
26Da bøyde mannen seg og tilba Herren.
10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener sammen med deg og med dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For vitnesbyrdet om Jesus er profetiens ånd.
29Han sa: Kom! Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
32Mens Peter reiste omkring overalt, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
25Det som er skjult i hjertet hans, blir da åpenbart. Og slik vil han falle ned på sitt ansikt, tilbe Gud og bekjenne: Gud er virkelig blant dere.
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bønnfalt ham.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
40Peter sendte alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.