Apostlenes gjerninger 11:2
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsens krets i rette med ham
Og da Peter kom opp til Jerusalem, strides de som var av omskjærelsen med ham,
Og da Peter kom opp til Jerusalem, ble de fra omskjæringen kritiske til ham.
Og da Peter kom opp til Jerusalem, stridte de som var av omskjærelsen med ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, kritiserte de omskårne ham og sa:
Og da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de troende av omskjærelsen med ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, ble han kritisert av de som tilhørte omskjæringen,
Da Peter kom opp til Jerusalem, kritiserte de som var av omskjærelsen ham og sa:
Og da Peter kom til Jerusalem, protesterte de omskårde mot ham.
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, tok de omskårne til å diskutere med ham.
So when Peter went up to Jerusalem, those who were of the circumcision group began to argue with him,
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å kritisere ham,
Og der Petrus kom op til Jerusalem, tvistede de, som vare af Omskjærelsen, med ham og sagde:
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
Da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de av omskjærelsen med ham.
And when Peter had come up to Jerusalem, those who were of the circumcision argued with him,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
Da Peter kom opp til Jerusalem, tok de som var av omskjærelsen til orde mot ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, satte de omskårne seg imot ham.
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de som holdt på omskjærelsen å diskutere med ham,
Og da Peter kom til Jerusalem, hadde de som holdt seg til omskjærelsen en diskusjon med ham,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
And when Peter was come vp to Ierusalem they of the circumcision reasoned wyth him
And whan Peter was come vp to Ierusalem, they that were of the circucision, chode with him,
And when Peter was come vp to Hierusalem, they of the circumcision contended against him,
And when Peter was come vp to Hierusalem, they that were of the circumcision contended agaynst hym,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
When Peter had come up to Jerusalem, those who were of the circumcision contended with him,
and when Peter came up to Jerusalem, those of the circumcision were contending with him,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
And when Peter came to Jerusalem, those who kept the rule of circumcision had an argument with him,
When Peter had come up to Jerusalem, those who were of the circumcision contended with him,
So when Peter went up to Jerusalem, the circumcised believers took issue with him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3og sa: Du gikk inn til menn som er uomskårne, og du spiste sammen med dem.
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
11Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han hadde gjort seg skyldig.
12Før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.
7Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
8(for han som gjorde Peter virksom som apostel for de omskårne, har også gjort meg virksom blant hedningene),
9og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
1Noen kom ned fra Judea og lærte brødrene: 'Dersom dere ikke lar dere omskjære etter Mose skikk, kan dere ikke bli frelst.'
2Da det oppstod ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til apostlene og de eldste i Jerusalem for å drøfte dette spørsmålet.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
5Men noen fra fariseernes parti som var kommet til tro, sto fram og sa: 'De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.'
6Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.
7Etter langvarig ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.'
45Alle de troende av omskjærelsen som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
15I de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene og sa – det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet –
24'Vi har hørt at noen av oss har reist ut og forstyrret dere med ord og gjort sinnene deres urolige ved å si at dere må omskjæres og holde loven – dem har vi ikke gitt noe påbud.'
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å treffe Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
4Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
3Ham ville Paulus ha med seg på reisen. Han tok ham med og omskar ham av hensyn til jødene som bodde i de traktene; for alle visste at faren hans var greker.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
3Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
14Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.
15De befalte dem å gå ut av rådet og rådslo med hverandre,
10Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya ved Kyréne, og tilreisende fra Roma,
18Da det ble dag, ble det ikke liten oppstandelse blant soldatene over hva det var blitt av Peter.
27De kom igjen til Jerusalem. Mens han gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste bort til ham.
12Alle som vil gjøre et godt inntrykk i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
27Ja, den som er uomskåret av naturen og fullfører loven, skal dømme deg som ved bokstaven og omskjærelsen er en lovbryter.
28For jøde er ikke den som er det i det ytre, og omskjærelse er ikke det som er ytre, på kroppen,
9Da sto noen fram fra synagogen som kalles de frigivnes, og fra kyrenere og alexandrinere, og noen fra Kilikia og Asia; de begynte å diskutere med Stefanus.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis.