Lukas 9:32

Norsk lingvistic Aug 2025

Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto hos ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 8:18 : 18 Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
  • Joh 1:14 : 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.
  • Joh 17:24 : 24 Far, jeg vil at der jeg er, skal også de som du har gitt meg, være sammen med meg, for at de skal se min herlighet, den du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
  • 2 Pet 1:16 : 16 For det var ikke utspekulerte myter vi fulgte da vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesus Kristi kraft og hans komme; nei, vi var øyenvitner til hans majestet.
  • 1 Joh 3:2 : 2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og ennå er det ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli ham like, for vi skal se ham slik han er.
  • Åp 22:4-5 : 4 De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på pannen deres. 5 Og natt skal det ikke være mer. De trenger ikke lys fra lampe eller fra solen, for Herren Gud lyser over dem, og de skal herske i all evighet.
  • Dan 10:9 : 9 Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.
  • Matt 26:40-43 : 40 Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg? 41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak. 42 Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje. 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
  • Luk 22:45-46 : 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
  • 2 Mos 33:18-23 : 18 Han sa: La meg få se din herlighet! 19 Han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og kunngjøre Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet. 20 Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve. 21 Herren sa: Se, her er et sted hos meg; du skal stille deg på klippen. 22 Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en klippekløft og dekke deg med hånden min til jeg har gått forbi. 23 Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
  • Jes 60:1-3 : 1 Reis deg, bli lys! For ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg. 2 For se, mørket dekker jorden, og tykt mørke over folkene; men over deg skal Herren gå opp, og hans herlighet skal åpenbare seg over deg. 3 Folkeslag skal vandre mot ditt lys, og konger mot glansen som går opp over deg.
  • Jes 60:19 : 19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke lyse for deg; Herren skal være ditt evige lys, og din Gud din herlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    33Og da disse skulle gå fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.

    34Mens han sa dette, kom det en sky og skygget over dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.

  • 80%

    28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.

    29Mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble hvite og strålende.

    30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia,

    31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.

  • 80%

    1Han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Det er noen av dem som står her, som ikke skal smake døden før de får se Guds rike komme med kraft.

    2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv, bare dem. Der ble han forvandlet for øynene deres.

    3Klærne hans ble skinnende, hvite som snø, så hvite som ingen på jorden kan bleke dem.

    4Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.

    5Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.

    6Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av redsel.

    7Da kom det en sky som overskygget dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!

    8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.

    9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

    10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.

  • 79%

    1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.

    2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.

    3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.

    4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Dersom du vil, kan vi bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.

    5Mens han ennå talte, se, en lysende sky skygget over dem, og se, en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede; i ham har jeg min glede. Hør ham!

    6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.

  • 40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.

  • 43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.

  • 36Da røsten lød, sto Jesus der alene. De tidde, og i de dagene fortalte de ingen noe av det de hadde sett.

  • 4Mens de var helt rådville over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.

  • 73%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.

  • 33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å gripes av angst og gru.

  • 37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • 73%

    8Da de løftet blikket, så de ingen, bare Jesus.

    9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød Jesus dem å fortelle noen om synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.

  • 40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?

  • 10Og mens de sto og stirret mot himmelen idet han fór bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær,

  • 14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.

  • 18Og denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.

  • 9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.

  • 71%

    9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.

    10Han ble svært sulten og ønsket å få noe å spise. Mens de holdt på å lage i stand, kom han i ekstase,

  • 7Se, en Herrens engel stod der, og et lys strålte i cellen. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Stå opp fort! Og lenkene falt av hendene hans.

  • 7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.

  • 3Da han satt på Oljeberget, rett overfor templet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i enrum:

  • 31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.

  • 13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.

  • 16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.

  • 32De var nå på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:

  • 32Men de forstod ikke dette ordet, og de våget ikke å spørre ham.

  • 10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og be om almisser ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.

  • 19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.