Lukas 9:32
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto hos ham.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto hos ham.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som stod sammen med ham.
Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto sammen med ham.
Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn. Da de våknet, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod ved ham.
Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet opp, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto ved siden av ham.
Men Peter og de som var med ham var tynget av søvn; og da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto med ham.
Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men når de våknet, så de hans herlighet og de to menn som stod med ham.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
Men Peter og de andre sov tungt; da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto ved hans side.
Men Peter og de som var med ham, hadde falt i dyp søvn; men da de våknet helt opp, fikk de se hans herlighet og de to mennene som sto der sammen med ham.
Men Peter og de som var med ham, hadde falt i dyp søvn; men da de våknet helt opp, fikk de se hans herlighet og de to mennene som sto der sammen med ham.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de våknet helt, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod sammen med ham.
Peter and those with him were heavy with sleep, but when they were fully awake, they saw his glory and the two men standing with him.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de ble fullt våkne, så de Jesu herlighet, og de to mennene som stod med ham.
Men Peder og de, som vare med ham, vare betyngede med Søvn; men der de vaagnede op, saae de hans Herlighed og de to Mænd, som stode hos ham.
But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
Men Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, og da de våknet, så de hans herlighet, og de to mennene som sto med ham.
But Peter and those with him were heavy with sleep; and when they were fully awake, they saw his glory, and the two men who stood with him.
But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet fullt, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
Peter og de som var med ham, var overveldet av søvn; men da de våknet fullt ut, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Peter and they that were with him were hevy with slepe. And when they woke they sawe his glorie and two men stondinge with him.
As for Peter and them that were with him, they were full of slepe. But whan they awoke, they saw his glory, and the two men stondynge with him.
But Peter & they that were with him, were heauie with sleepe, and when they awoke, they saw his glorie, and the two men standing with him.
But Peter, and they that were with him, were heauie with sleepe: and whe they awoke, they sawe his maiestie, and two men standyng with hym.
But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
Now Peter and those who were with him were heavy with sleep, but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men who stood with him.
but Peter and those with him were heavy with sleep, and having waked, they saw his glory, and the two men standing with him.
Now Peter and they that were with him were heavy with sleep: but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
Now Peter and they that were with him were heavy with sleep: but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
Now Peter and those who were with him were overcome with sleep: but when they were fully awake, they saw his glory and the two men who were with him.
Now Peter and those who were with him were heavy with sleep, but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men who stood with him.
Now Peter and those with him were quite sleepy, but as they became fully awake, they saw his glory and the two men standing with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Og da disse skulle gå fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.
34Mens han sa dette, kom det en sky og skygget over dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
29Mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble hvite og strålende.
30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia,
31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
1Han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Det er noen av dem som står her, som ikke skal smake døden før de får se Guds rike komme med kraft.
2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv, bare dem. Der ble han forvandlet for øynene deres.
3Klærne hans ble skinnende, hvite som snø, så hvite som ingen på jorden kan bleke dem.
4Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
5Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av redsel.
7Da kom det en sky som overskygget dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.
1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Dersom du vil, kan vi bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.
5Mens han ennå talte, se, en lysende sky skygget over dem, og se, en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede; i ham har jeg min glede. Hør ham!
6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
36Da røsten lød, sto Jesus der alene. De tidde, og i de dagene fortalte de ingen noe av det de hadde sett.
4Mens de var helt rådville over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å gripes av angst og gru.
37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
8Da de løftet blikket, så de ingen, bare Jesus.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød Jesus dem å fortelle noen om synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?
10Og mens de sto og stirret mot himmelen idet han fór bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær,
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
18Og denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
10Han ble svært sulten og ønsket å få noe å spise. Mens de holdt på å lage i stand, kom han i ekstase,
7Se, en Herrens engel stod der, og et lys strålte i cellen. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Stå opp fort! Og lenkene falt av hendene hans.
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
3Da han satt på Oljeberget, rett overfor templet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i enrum:
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
32De var nå på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:
32Men de forstod ikke dette ordet, og de våget ikke å spørre ham.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og be om almisser ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.