Matteus 26:43
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øyenlokkene deres var tunge.
Og han kom og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tynget.
Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tunge.
Og han kom og fant dem sovende igjen; for deres øyne var tunge.
Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tynget av søvn.
Og han kom igjen og fant dem sovende, for deres øyne var tunge.
Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Han kom tilbake og fant dem sovende igjen – øynene deres var trette.
Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
When He came back, He again found them sleeping, because their eyes were heavy.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Og han kom og fandt dem atter sovende, thi deres Øine vare betyngede.
And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
Da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var trette.
And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
Og han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tynget av søvn.
And he came and founde the a slepe agayne. For their eyes were hevy.
And he came, and founde them a slepe agayne, and their eyes were heuy.
And he came, and founde them a sleepe againe, for their eyes were heauie.
And he came, and founde them a slepe agayne: for, their eyes were heauy.
And he came and found them asleep again: for their eyes were heavy.
He came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
and having come, he findeth them again sleeping, for their eyes were heavy.
And he came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
And he came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
And he came again and saw them sleeping, for their eyes were tired.
He came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
He came again and found them sleeping; they could not keep their eyes open.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32De kom til et sted som heter Getsemane, og han sier til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å gripes av angst og gru.
34Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
43Straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra overprestene, de skriftlærde og de eldste.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv; med ham kom en stor flokk med sverd og stokker fra overprestene og folkets eldste.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å sørge og engstes.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
39Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
42og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
36så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto hos ham.
13og sa: Dere skal si: «Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.»
11Dette sa han, og etter dette sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet; men jeg går for å vekke ham.
12Da sa disiplene til ham: Herre, hvis han er sovnet, så blir han frisk.
13Men Jesus hadde talt om hans død, og de tenkte at han talte om vanlig søvn.
24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han i bønn til Gud.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der ba han.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
33Litt søvn, litt slumring, litt folding av hender for å hvile,
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
7og sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og stå opp på den tredje dagen.
38Om han så kommer i den andre nattevakt eller i den tredje og finner det slik—salige er de tjenere!
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.