Markus 4:38

Norsk lingvistic Aug 2025

Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Pet 5:7 : 7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
  • Hebr 4:15 : 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte, men uten synd.
  • Jes 54:6-8 : 6 For som en forlatt kvinne, sorgfull til sinns, kalte Herren deg; som en ungdoms hustru som blir forkastet, sier din Gud. 7 I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. 8 I et utbrudd av vrede skjulte jeg ansiktet mitt for deg et øyeblikk, men med evig miskunn viser jeg deg barmhjertighet, sier Herren, din gjenløser.
  • 1 Kong 18:27-29 : 27 Ved middagstider hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller har gått avsides, eller er på reise. Kanskje han sover og våkner. 28 Da ropte de enda høyere og rispet seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant over dem. 29 Da det var gått forbi middagen, holdt de på å rave til tiden for grødeofferet. Men det kom verken lyd eller svar, og ingen gav akt.
  • Sal 77:7-9 : 7 Jeg minnes min sang om natten; i mitt hjerte grunner jeg, og min ånd gransker. 8 Vil Herren forkaste for alltid? Vil han ikke lenger være nådig? 9 Er hans miskunn opphørt for alltid? Har hans ord tatt slutt fra slekt til slekt? 10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede stengt sine barmhjertigheter? Sela.
  • Jes 40:27-28 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min rett blir oversett av min Gud»? 28 Vet du det ikke, har du ikke hørt? Herren er en evig Gud, skaper av jordens ender. Han blir ikke trett og ikke utmattet, hans innsikt kan ikke granskes.
  • Jes 49:14-16 : 14 Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg. 16 Se, i mine håndflater har jeg risset deg; dine murer står alltid for meg.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, du HERRENS arm! Våkn opp som i gamle dager, i eldgamle tider! Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
  • Job 8:5-6 : 5 Hvis du søker Gud ivrig og ber Den veldige om nåde, 6 hvis du er ren og rett, så vil han nå stå opp for deg og gjenreise din rettferds bolig.
  • Sal 10:1-2 : 1 Herre, hvorfor står du langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med trengsel? 2 I sitt hovmod jager den onde den hjelpeløse; de blir fanget i de planene han har lagt.
  • Sal 22:1-2 : 1 For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David. 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er ordene i mitt klagerop.
  • Sal 44:23-24 : 23 For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer til slakt. 24 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid!
  • Jes 63:15 : 15 Se ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og dine veldige gjerninger? Din inderlige medlidenhet og din barmhjertighet har holdt seg tilbake fra meg.
  • Klag 3:8 : 8 Selv når jeg roper og skriker om hjelp, stenger han for min bønn.
  • Matt 8:25 : 25 De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
  • Luk 8:24 : 24 Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.
  • Joh 4:6 : 6 Der var Jakobs brønn. Jesus, sliten etter reisen, satte seg ned ved brønnen; det var omkring den sjette timen.
  • Hebr 2:17 : 17 Derfor måtte han i alle ting bli lik sine søsken, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast øversteprest i Guds tjeneste og gjøre soning for folkets synder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    89%

    23Da han steg i båten, fulgte disiplene hans etter.

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    88%

    22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

    24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 4:35-37
    3 vers
    88%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

  • Mark 4:39-41
    3 vers
    85%

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

  • Matt 14:24-27
    4 vers
    80%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    80%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    79%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • Matt 14:30-33
    4 vers
    78%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    76%

    17og steg om bord i en båt og satte over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.

    19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Jona 1:4-6
    3 vers
    76%

    4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Apg 27:29
    73%

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

  • Apg 27:41
    73%

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

  • Mark 14:37
    73%

    37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • Apg 27:39
    72%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

  • Luk 5:7
    72%

    7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

  • Luk 5:3
    72%

    3Han steg i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

  • Mark 4:1
    72%

    1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

  • Mark 8:13
    72%

    13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.

  • Apg 27:17-18
    2 vers
    72%

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

  • Luk 22:45
    71%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.