Markus 4:37
Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Da brøt det løs en veldig storm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.
Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.
Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.
Da blåste en sterk storm opp, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.
Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.
Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.
Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.
Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.
A great windstorm arose, and the waves were breaking into the boat, so that the boat was already filling up.
Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.
Og der kom en stærk Hvirvelvind; men den kastede Bølgerne ind i Skibet, saa at det allerede fyldtes.
And there arose a great storm of wind, and the waves beat into the ship, so that it was now full.
Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
And a great storm of wind arose, and the waves beat into the ship, so that it was now full.
And there arose a great storm of wind, and the waves beat into the ship, so that it was now full.
Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.
Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.
And ther arose a great storme of wynde and dasshed ye waves into the ship so that it was full.
And there arose a greate storme of wynde, and dasshed the wawes in to the shippe, so that the shippe was full.
And there arose a great storme of winde, and the waues dashed into the shippe, so that it was now full.
And there arose a great storme of wynde, and the waues dasshed into the shippe, so that it was nowe full.
And there arose a great storm of wind, and the waves beat into the ship, so that it was now full.
There arose a great wind storm, and the waves beat into the boat, so much that the boat was already filled.
And there cometh a great storm of wind, and the waves were beating on the boat, so that it is now being filled,
And there ariseth a great storm of wind, and the waves beat into the boat, insomuch that the boat was now filling.
And there ariseth a great storm of wind, and the waves beat into the boat, insomuch that the boat was now filling.
And a great storm of wind came up, and the waves came into the boat, so that the boat was now becoming full.
A big wind storm arose, and the waves beat into the boat, so much that the boat was already filled.
Now a great windstorm developed and the waves were breaking into the boat, so that the boat was nearly swamped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da han steg i båten, fulgte disiplene hans etter.
24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.
22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.
24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen
17og steg om bord i en båt og satte over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.
19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.
32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.
1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.
18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.
15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.
2Da samlet det seg store folkemengder omkring ham, så han steg i en båt og satte seg, mens hele folkemengden stod på stranden.
3Han steg i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
29Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.
9Han sa til disiplene at en båt skulle holdes klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle presse ham.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.
22Straks nødde Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.