Apostlenes gjerninger 27:38

Norsk lingvistic Aug 2025

Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 1:5 : 5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.
  • Matt 6:25 : 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise og hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
  • Matt 16:26 : 26 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sitt liv? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sitt liv?
  • Apg 27:18-19 : 18 Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord. 19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.
  • Hebr 12:1 : 1 Derfor, siden også vi er omgitt av en så stor sky av vitner, så legg av alt som tynger og synden som lett fanger oss, og la oss med utholdenhet løpe i det løpet som ligger foran oss.
  • Job 2:4 : 4 Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Alt det en mann har, vil han gi for sitt liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • 81%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

    44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • 79%

    36Da fikk alle nytt mot og tok også selv til seg mat.

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

  • 77%

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner.

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

  • 75%

    32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.

    33Like før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat. Han sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt dere uten mat uten å ta noe til dere.

  • 74%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • 73%

    6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.

    9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd

  • 73%

    36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

  • 14De hadde glemt å ta med brød, og de hadde bare ett brød med seg i båten.

  • 48Da den var full, dro de den opp på stranden; de satte seg ned og samlet de gode i kar, men de dårlige kastet de bort.

  • 15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • 71%

    22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

  • 32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

  • Luk 5:6-7
    2 vers
    71%

    6Da de gjorde dette, fanget de en stor mengde fisk, og garnet begynte å revne.

    7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

  • 21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • 2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, gikk om bord og la ut.

  • 5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

  • 9Da de steg i land, ser de et kullbål der, og fisk som lå på det, og brød.

  • 53Da de hadde krysset over, kom de i land ved Gennesaret og la til der.

  • 24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

  • 1Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.

  • 37Alle spiste og ble mette, og de samlet opp sju store kurver fulle av stykker som var til overs.

  • 10De hedret oss også med mange hedersbevisninger, og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte til reisen.