Apostlenes gjerninger 27:32

Norsk lingvistic Aug 2025

Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 16:8 : 8 Da roste herren den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er, i omgang med sine egne, klokere enn lysets barn.
  • Fil 3:7-9 : 7 Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld regnet som tap. 8 Ja, mer enn det: Jeg regner alt som tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, overgår alt. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som skrap, for at jeg kan vinne Kristus, 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men med den som er ved tro på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av troen,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:24-31
    8 vers
    85%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner.

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    80%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

    44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    78%

    6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.

    9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

  • Apg 27:33
    72%

    33Like før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat. Han sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt dere uten mat uten å ta noe til dere.

  • Apg 21:32
    71%

    32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • Apg 27:1
    70%

    1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.

  • Jona 1:12-13
    2 vers
    70%

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • Apg 23:10
    70%

    10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.

  • Apg 16:35
    69%

    35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»

  • Apg 27:4
    68%

    4Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

  • Apg 28:16
    68%

    16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.

  • Matt 14:32
    68%

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    68%

    1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut, seilte vi rett til Kos; dagen etter til Rodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, gikk om bord og la ut.

    3Da vi fikk Kypros i siktet og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; der skulle skipet losse lasten.

  • Apg 28:1
    67%

    1Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.

  • 2 Kor 11:33
    67%

    33og gjennom en vindusåpning i muren ble jeg firet ned i en korg, og jeg kom meg unna hans hender.

  • Luk 5:7
    67%

    7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

  • Apg 22:29
    67%

    29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.