2 Korinterbrev 11:33

Norsk lingvistic Aug 2025

og gjennom en vindusåpning i muren ble jeg firet ned i en korg, og jeg kom meg unna hans hender.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:25 : 25 Men disiplene tok ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.
  • Jos 2:18 : 18 dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom, og du samler hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars familie.
  • 1 Sam 19:12 : 12 Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og slapp unna.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 32I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;

  • 82%

    24Men Saulus fikk vite om komplottet. De holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.

    25Men disiplene tok ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.

  • 74%

    9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.

    10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.

  • 21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 70%

    4Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.

    5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.

    6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

  • 12Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og slapp unna.

  • 11mine forfølgelser og lidelser, alt det som hendte meg i Antiokia, Ikonion og Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og Herren fridde meg ut av dem alle.

  • 70%

    17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,

    18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.

    20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.

    21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.

  • 69%

    25Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd; et døgn har jeg tilbrakt i dypet.

    26Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;

  • 69%

    12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,

    13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

  • 30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

  • 68%

    10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.

    11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.

  • 17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

  • 7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,

  • 32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • 19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.

  • 15Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.

  • 5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: Et slags kar kom ned, som et stort laken, senket ned fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt bort til meg.

  • 30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham derfra til Tarsos.

  • 30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

  • 10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.

  • 28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk ut og inn. Han talte frimodig i Herren Jesu navn,

  • 27«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»

  • 3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,

  • 32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.

  • 30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.

  • 17Men Herren sto meg bi og ga meg kraft, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle folkeslag få høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.

  • 10Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men han dukket unna for Saul, så spydet slo inn i veggen. David flyktet og slapp unna den natten.

  • 17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra folkeslagene; til dem sender jeg deg nå,

  • 8Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

  • 13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.

  • 13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.

  • 27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.

  • 5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.

  • 23annet enn at Den hellige ånd vitner fra by til by og sier at lenker og trengsler venter meg.