2 Korinterbrev 11:25

Norsk lingvistic Aug 2025

Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd; et døgn har jeg tilbrakt i dypet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:19 : 19 Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
  • Apg 16:22-23 : 22 Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger. 23 Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.
  • Apg 16:33 : 33 Han tok dem med seg samme time på natten og vasket sårene deres; og straks ble han døpt, han og alle hans.
  • Apg 16:37 : 37 Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
  • Apg 22:24 : 24 beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.
  • Apg 27:1-9 : 1 Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten. 2 Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte ut. Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss. 3 Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få den omsorgen han trengte. 4 Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss. 5 Etter å ha krysset havet langs Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra i Lykia. 6 Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord. 7 I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone. 8 Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea. 9 Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd 10 og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv. 11 Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa. 12 Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest. 13 Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold. 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem. 15 Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten. 17 Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre. 18 Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord. 19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen. 20 Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute. 21 Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt. 23 For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg. 26 Vi må likevel strande på en øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg. 28 De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner. 29 I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag. 30 Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen. 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget. 32 Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk. 33 Like før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat. Han sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt dere uten mat uten å ta noe til dere. 34 Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle. 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud for det i alles nærvær, brøt det og begynte å spise. 36 Da fikk alle nytt mot og tok også selv til seg mat. 37 Vi var i alt 276 personer om bord i skipet. 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen. 39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet. 40 De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden. 41 Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft. 42 Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme. 43 Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land, 44 og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
  • Hebr 11:37 : 37 De ble steinet, sagd i to, ble prøvet, døde ved sverd. De fór omkring i saue- og geiteskinn, led nød, ble trengt og mishandlet,
  • Matt 21:35 : 35 Men vinbøndene tok tjenerne hans; en slo de, en annen drepte de, en tredje steinet de.
  • Apg 7:58-59 : 58 og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. 59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
  • Apg 14:5 : 5 Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 11:23-24
    2 vers
    82%

    23Er de Kristi tjenere?—jeg taler som en gal—jeg er det enda mer: i arbeid langt mer, i slag over all måte, i fengsler langt oftere, ofte i dødsfarer.

    24Av jødene har jeg fem ganger fått 39 piskeslag.

  • 2 Kor 11:26-27
    2 vers
    82%

    26Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;

    27i strev og møye, ofte i søvnløse netter, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og med utilstrekkelige klær.

  • 2 Tim 3:11
    74%

    11mine forfølgelser og lidelser, alt det som hendte meg i Antiokia, Ikonion og Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og Herren fridde meg ut av dem alle.

  • 2 Kor 6:5
    71%

    5i slag, i fengsler, i opptøyer, i slit, i søvnløse netter, i faste;

  • Apg 27:41
    70%

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

  • Apg 27:25-30
    6 vers
    70%

    25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner.

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

  • Apg 27:15-21
    7 vers
    70%

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Jona 2:3
    69%

    3Han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.

  • 2 Kor 11:33
    69%

    33og gjennom en vindusåpning i muren ble jeg firet ned i en korg, og jeg kom meg unna hans hender.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    68%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • 1 Kor 4:11
    68%

    11Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.

  • Ordsp 23:35
    68%

    35"De slo meg, men jeg ble ikke skadet; de banket meg, jeg merket det ikke. Når våkner jeg? – Jeg vil oppsøke det igjen."

  • Hebr 11:36-37
    2 vers
    68%

    36Andre igjen fikk prøvelser med spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.

    37De ble steinet, sagd i to, ble prøvet, døde ved sverd. De fór omkring i saue- og geiteskinn, led nød, ble trengt og mishandlet,

  • 2 Kor 12:7-8
    2 vers
    68%

    7Og for at jeg, ved de overmåte store åpenbaringene, ikke skulle bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, for at han skulle slå meg, for at jeg ikke skulle bli hovmodig.

    8Om dette ba jeg Herren tre ganger at den måtte forlate meg.

  • Apg 27:7
    68%

    7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

  • Apg 26:11
    67%

    11Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.

  • Apg 20:19
    67%

    19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.

  • 2 Kor 4:9
    67%

    9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.

  • Gal 1:13
    67%

    13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.

  • Apg 27:9-10
    2 vers
    66%

    9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

  • 2 Kor 11:5
    66%

    5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.

  • Apg 26:21
    66%

    21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 2 Kor 1:8
    66%

    8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.

  • 2 Kor 12:10-11
    2 vers
    66%

    10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.

  • Apg 20:23
    66%

    23annet enn at Den hellige ånd vitner fra by til by og sier at lenker og trengsler venter meg.

  • 1 Kor 15:9
    66%

    9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.

  • Apg 27:23
    66%

    23For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg

  • 2 Tim 2:9
    66%

    9For dette må jeg lide, helt til å være i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.

  • Apg 27:44
    66%

    44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Matt 8:24
    65%

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

  • Apg 22:19
    65%

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.