Apostlenes gjerninger 27:31

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:21-24 : 21 Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt. 23 For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
  • 2 Tess 2:13-14 : 13 Men vi er skyldige til alltid å takke Gud for dere, søsken, elsket av Herren, fordi Gud fra begynnelsen valgte dere til frelse ved Åndens helliggjørelse og troen på sannheten. 14 Til dette kalte han dere gjennom vårt evangelium, så dere skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.
  • Apg 27:42-43 : 42 Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme. 43 Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,
  • Sal 91:11-12 : 11 For han skal gi sine engler befaling om deg, så de verner deg på alle dine veier. 12 De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.
  • Jer 29:11-13 : 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker, for å gi dere framtid og håp. 12 Da skal dere kalle på meg; dere skal gå og be til meg, og jeg vil høre dere. 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.
  • Esek 36:36-37 : 36 Da skal folkene som blir igjen rundt omkring dere, kjenne at jeg, Herren, har bygd det som var revet ned, og plantet det som var øde. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det. 37 Så sier Herren Gud: Også dette vil jeg la meg søke av Israels hus om å gjøre for dem: Jeg vil gjøre dem mange som en saueflokk av mennesker.
  • Luk 1:34-35 : 34 Maria sa til engelen: Hvordan skal dette skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann? 35 Engelen svarte henne: Den hellige ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.
  • Luk 4:9-9 : 9 Så tok han ham med til Jerusalem, stilte ham på templets tinde og sa til ham: Hvis du er Guds Sønn, så kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, for å bevare deg, 11 og: De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten din mot en stein. 12 Jesus svarte: Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.
  • Joh 6:37 : 37 Alt det Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte bort.
  • Apg 27:11 : 11 Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    82%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

    44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    80%

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

  • Apg 27:32
    79%

    32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Apg 27:6-27
    22 vers
    78%

    6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.

    9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

    23For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    72%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • Apg 27:1
    72%

    1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.

  • Apg 28:16
    70%

    16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.

  • Apg 16:30-31
    2 vers
    70%

    30Deretter førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

    31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»

  • Apg 16:28
    70%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»

  • Apg 23:10-11
    2 vers
    69%

    10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.

    11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

  • Matt 8:24-25
    2 vers
    69%

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

  • Apg 15:11
    69%

    11Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    68%

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Apg 11:14
    68%

    14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.

  • Luk 8:23
    68%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.