Apostlenes gjerninger 27:4
Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
Derfra seilte vi i le av Kypros fordi vinden var imot.
Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.
Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss.
Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk.
Vi satte igjen ut til sjøs, men seilte under Kypros, fordi vindene var imot.
Og etter at vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.
Derfra seilte vi ut igjen og passerte Kypros i ly av øyen, fordi vindene var mot oss.
Da vi deretter seilte videre, dro vi sør for Kypros, fordi vinden var imot.
Da vi la ut derfra, seilte vi forbi Kypros fordi vinden var motstrøms.
Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.
Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.
Fra der satte vi seil og kom under Kypros, fordi vindene var imot oss.
From there we put out to sea again and sailed under the lee of Cyprus because the winds were against us.
Vi seilte videre derfra og seilte i le for Kypros, fordi vindene var imot oss.
Og vi fore bort derfra og seilede under Cypern, fordi Vindene vare imod.
And when we had launched from thence, we sailed under Cyprus, because the winds were contrary.
Da vi igjen seilte derfra, holdt vi oss under Kypros fordi vinden var imot oss.
And when we departed from there, we sailed under Cyprus, because the winds were contrary.
And when we had launched from thence, we sailed under Cyprus, because the winds were contrary.
Da vi seilte derfra, holdt vi oss under Kypros' kystbeskyttelse, fordi vinden var ugunstig.
Derfra seilte vi under Kypros fordi vinden var imot,
Derfra seilte vi videre langs Kypros, fordi vindene var imot oss.
Da vi seilte videre derfra, seilte vi under Kypros på grunn av motvind.
And from thence lanched we and sayled harde by Cypers because the wyndes were contrarye.
And from thence launched we, and sayled harde by Cypers (because the wyndes were agaynst vs)
And from thence we launched, and sayled hard by Cyprus, because ye windes were contrarie.
And when we had launched from thence, we sayled harde by Cypers, because the wyndes were contrarye.
And when we had launched from thence, we sailed under Cyprus, because the winds were contrary.
Putting to sea from there, we sailed under the lee of Cyprus, because the winds were contrary.
And thence, having set sail, we sailed under Cyprus, because of the winds being contrary,
And putting to sea from thence, we sailed under the lee of Cyprus, because the winds were contrary.
And putting to sea from thence, we sailed under the lee of Cyprus, because the winds were contrary.
And sailing again from there, we went on under cover of Cyprus, because the wind was against us.
Putting to sea from there, we sailed under the lee of Cyprus, because the winds were contrary.
From there we put out to sea and sailed under the lee of Cyprus because the winds were against us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Etter å ha krysset havet langs Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.
9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut, seilte vi rett til Kos; dagen etter til Rodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i siktet og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; der skulle skipet losse lasten.
4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
5Da dagene var til ende, brøt vi opp og dro videre. Alle fulgte oss ut av byen, sammen med kvinner og barn. Nede på stranden knelte vi og ba.
6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7Vi avsluttet sjøreisen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.
13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.
14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.
15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.
18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.
21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte ut. Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få den omsorgen han trengte.
13Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre, og neste dag nådde vi fram rett utenfor Kios; dagen etter la vi til på Samos og ble i Trogyllion; den følgende dagen kom vi til Milet.
10De hedret oss også med mange hedersbevisninger, og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte til reisen.
11Etter tre måneder seilte vi av med et alexandrinsk skip som hadde overvintret på øya; det hadde Tvillinggudene som skipsmerke.
12Vi la til i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind, og to dager senere kom vi til Puteoli.
14Der fant vi noen søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
4Utsendt av Den hellige ånd dro de ned til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros.
26Vi må likevel strande på en øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.
41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.
29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.
30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.
11Vi la derfor ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.
13Paulus og de som var med ham, la så ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.
1Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.
32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.