Apostlenes gjerninger 27:13
Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.
Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.
Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
Da det begynte å blåse svakt fra sør, trodde de at de hadde oppnådd det de ville. De lettet anker og seilte tett langs Kreta.
Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.
Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.
Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.
Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta.
Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta.
Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.
Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.
Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.
Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.
Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta.
When a gentle south wind began to blow, they thought they had obtained what they wanted, so they weighed anchor and sailed along the shore of Crete.
Da en sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde fått det som de ønsket, så de lettet anker og seilte langs kysten av Kreta.
Men der Søndenvind blæste op, og de meente, at de havde naaet deres Hensigt, lettede de Anker og holdt nær under Creta.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, loosing thence, they sailed close by Crete.
Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.
And when the south wind blew softly, they assumed they had obtained their purpose, setting sail, they sailed close by Crete.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, loosing thence, they sailed close by Crete.
Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
Da en svak sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, og de løftet ankeret og seilte langs Kreta.
Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta.
Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.
When the south wynde blewe they supposynge to obtayne their purpose lowsed vnto Asson and sayled paste all Candy.
Whan the South wynde blewe, they supposinge to haue had their purpose, lowsed vnto Asson, and sayled past all Candy.
And when the Southerne winde blew softly, they supposing to atteine their purpose, loosed neerer, and sailed by Candie.
And when the south wynde blewe softly, they supposyng to obtayne their purpose, loosed vnto Asson, and sayled past Candie.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained [their] purpose, loosing [thence], they sailed close by Crete.
When the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close to shore.
and a south wind blowing softly, having thought they had obtained `their' purpose, having lifted anchor, they sailed close by Crete,
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close in shore.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close in shore.
And when the south wind came softly, being of the opinion that their purpose might be effected, they let the ship go and went sailing down the side of Crete, very near to the land.
When the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close to shore.
When a gentle south wind sprang up, they thought they could carry out their purpose, so they weighed anchor and sailed close along the coast of Crete.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.
15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.
18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.
21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
4Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Etter å ha krysset havet langs Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.
9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.
41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.
26Vi må likevel strande på en øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
28De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner.
29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.
30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.
11Etter tre måneder seilte vi av med et alexandrinsk skip som hadde overvintret på øya; det hadde Tvillinggudene som skipsmerke.
12Vi la til i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind, og to dager senere kom vi til Puteoli.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut, seilte vi rett til Kos; dagen etter til Rodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i siktet og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; der skulle skipet losse lasten.
32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.
1Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.
37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,
44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.
15Derfra seilte vi videre, og neste dag nådde vi fram rett utenfor Kios; dagen etter la vi til på Samos og ble i Trogyllion; den følgende dagen kom vi til Milet.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte ut. Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
26På store vann førte roerne dine deg; østavinden knuste deg i havets hjerte.
6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.
24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.