Matteus 26:42
Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen for annen gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: Min Far, kan ikke dette begeret gå forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.
Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.
Igjen gikk han bort og ba for annen gang, og sa: «Far, hvis dette bægeret ikke kan gå bort uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
Han gikk bort igjen for andre gang og ba og sa: O, min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi, uten at jeg drikker den, da skje din vilje.
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: Min Far! Hvis det ikke er mulig at denne kalken går forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og bad: O min Fader, om denne kalk ikke kan gå fra meg uten at jeg drikker den, skje din vilje.
Så gikk han bort for annen gang og ba: "Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje."
På nytt gikk han bort og ba: Min Far, hvis denne kalk ikke kan gå forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje!
Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'
Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Hvis det ikke er mulig for dette begeret å gå meg forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
A second time He went away and prayed, "My Father, if this cup cannot pass unless I drink it, may Your will be done."
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
Han gik atter anden Gang hen, bad og sagde: Min Fader! er det ikke muligt, at denne Kalk kan gaae fra mig, uden at jeg skal drikke den, da skee din Villie!
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.
Igjen, for andre gang, gikk han avsted og bad: Min Far, om ikke dette beger kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje!
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, your will be done.
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba og sa: "Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi, men jeg må drikke den, så skje din vilje."
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: 'Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, da skje din vilje.'
Igjen, andre gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, la din vilje skje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om ikke denne kalk kan gå forbi uten at jeg drikker den, så skje din vilje.»
He went awaye once moare and prayed sayinge: O my father yf this cuppe can not passe away from me but yt I drinke of it thy wyll be fulfylled.
Agayne, he wete forth the seconde tyme and prayed, sayenge: O my father, yf this cuppe can not passe awaye fro me (excepte I drynke of it) thy will be fulfilled.
Againe he went away the second time, and praied, saying, O my Father, if this cuppe can not passe away from mee, but that I must drinke it, thy will be done.
He went away once againe, & prayed, saying: O my father, if this cuppe may not passe away fro me, except I drinke it, thy wyll be fulfylled.
He went away again the second time, and prayed, saying, ‹O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.›
Again, a second time he went away, and prayed, saying, "My Father, if this cup can't pass away from me unless I drink it, your desire be done."
Again, a second time, having gone away, he prayed, saying, `My Father, if this cup cannot pass away from me except I drink it, Thy will be done;'
Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.
Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.
Again, a second time he went away, and said in prayer, O my Father, if this may not go from me without my taking it, let your pleasure be done.
Again, a second time he went away, and prayed, saying, "My Father, if this cup can't pass away from me unless I drink it, your desire be done."
He went away a second time and prayed,“My Father, if this cup cannot be taken away unless I drink it, your will must be done.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å sørge og engstes.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
39Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
42og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
31Men han sa enda mer inntrengende: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle.
32De kom til et sted som heter Getsemane, og han sier til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å gripes av angst og gru.
34Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
27Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men det er for dette jeg er kommet til denne timen.
28Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.
11Jesus sa til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret som Far har gitt meg?
53Tror du ikke at jeg nå kunne be min Far, og han ville stille mer enn tolv legioner engler til rådighet for meg?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?
29Og jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av frukten av vintreet før den dagen da jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.
30Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han i bønn til Gud.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der ba han.
2Han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Far, du som er i himmelen! La navnet ditt holdes hellig. La riket ditt komme. La viljen din skje, som i himmelen, så også på jorden.
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
7I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
27Og han tok et beger, takket og ga dem det og sa: Drikk alle av den!
22For Menneskesønnen går bort slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!
31Men verden skal skjønne at jeg elsker Far og gjør som Far har befalt meg. Reis dere, la oss gå herfra.
21Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.
39De sa til ham: Det kan vi. Jesus sa til dem: Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og med den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt.
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be, for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.
26Ja, Far, for slik var det din gode vilje.
22og sa: «Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og reises opp på den tredje dagen.»