Matteus 14:25

Norsk lingvistic Aug 2025

Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:8 : 8 Han alene spenner ut himmelen og tramper på havets bølger.
  • Matt 24:43 : 43 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, ville han ha våket og ikke latt huset sitt bli brutt opp.
  • Mark 6:48 : 48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
  • Luk 12:38 : 38 Om han så kommer i den andre nattevakt eller i den tredje og finner det slik—salige er de tjenere!
  • Joh 6:19 : 19 Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
  • Åp 10:2 : 2 I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
  • Åp 10:5 : 5 Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
  • Åp 10:8 : 8 Og røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå og ta den lille bokrullen som er åpnet, fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.»
  • Sal 93:3-4 : 3 Elvene løfter, Herre, elvene løfter sin røst; elvene løfter sitt brus. 4 Mektigere enn bruset fra mange vann, mektigere enn havets brenninger – mektig er Herren i det høye.
  • Sal 104:3 : 3 Du bygger dine høye saler over vannene, du gjør skyene til din vogn og farer fram på vindens vinger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.

  • 88%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    28Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom! Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34Da de hadde krysset over, kom de i land ved Gennesaret.

  • 85%

    22Straks nødde Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.

    23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be, for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.

  • 83%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen

    17og steg om bord i en båt og satte over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.

    19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

    22Neste dag la folkemengden som sto på den andre siden av sjøen, merke til at det ikke hadde vært noen annen båt der enn den ene som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått i båten sammen med disiplene, men at disiplene var dratt av sted alene.

  • 80%

    23Da han steg i båten, fulgte disiplene hans etter.

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • 80%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

  • 78%

    22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

    24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • 4Da det allerede var blitt morgen, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.

  • 74%

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

    37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.

  • 1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

  • 73%

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • 37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • 17Da det var blitt kveld, kom han med de tolv.

  • 27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

  • 7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.