Lukas 24:36
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"
Og mens de talte, stod Jesus selv midt blant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
Mens de talte således, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
While they were still talking about this, Jesus himself stood among them and said to them, "Peace be with you."
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Men der de talede dette, stod Jesus selv midt iblandt dem og sagde til dem: Fred være med eder!
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
And as they spoke these things, Jesus himself stood in the midst of them, and said to them, Peace be to you.
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Og mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
As they thus spake Iesus him selfe stode in ye myddes of them and sayde vnto them: peace be with you.
But whyle they were talkynge therof, Iesus himself stode in the myddes amonge the, and sayde: Peace be with you.
And as they spake these things, Iesus himselfe stoode in the middes of them, and saide vnto them, Peace be to you.
And as they thus spake, Iesus him selfe stoode in the middes of them, and saith vnto them: Peace be vnto you.
¶ And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, ‹Peace› [be] ‹unto you.›
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
and as they are speaking these things, Jesus himself stood in the midst of them, and saith to them, `Peace -- to you;'
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace `be' unto you.
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace [be] unto you.
And while they were saying these things, he himself was among them, and said to them, Peace be with you!
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
Jesus Makes a Final Appearance While they were saying these things, Jesus himself stood among them and said to them,“Peace be with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.
38Men han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
39Se på hendene og føttene mine, at det er meg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
41Men fordi de av glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Tomas var sammen med dem. Jesus kom, selv om dørene var låst; han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
27Deretter sier han til Tomas: Kom med fingeren din, og se hendene mine! Kom med hånden din og legg den i siden min! Og vær ikke vantro, men troende.
19Da det var blitt kveld samme dag, den første dagen i uken, og dørene var låst der disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus; han sto midt iblant dem og sier til dem: Fred være med dere.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.
21Igjen sa Jesus til dem: Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.
28De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de trengte seg inn på ham og sa: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
30Mens han satte seg til bords med dem, tok han brødet, velsignet og brøt det og ga dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.
32Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. De fant de elleve og dem som var samlet med dem,
34og disse sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
35Selv fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,
50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.
14De snakket sammen om alt det som hadde hendt.
15Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv nær og slo følge med dem.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17Han spurte dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går? Da stanset de og var nedslåtte.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
4Mens de var helt rådville over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.
5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
9Og se, Jesus kom dem i møte og sa: Vær hilset! De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.
20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!
12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
27Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli grepet av angst, og vær ikke motløse.
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
43Han tok det og spiste mens de så på.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, det samme også med fisken.
25Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere.
50Han førte dem så ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble løftet opp til himmelen.
45Da åpnet han forstanden deres så de kunne forstå Skriftene; og han sa til dem:
6Men han sier til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
19Hva da? spurte han. De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.