Lukas 24:28

Norsk lingvistic Aug 2025

De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 6:48 : 48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
  • 1 Mos 19:2 : 2 Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
  • 1 Mos 32:26 : 26 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
  • 1 Mos 42:7 : 7 Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    29Men de trengte seg inn på ham og sa: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.

    30Mens han satte seg til bords med dem, tok han brødet, velsignet og brøt det og ga dem.

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.

    32Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

    33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. De fant de elleve og dem som var samlet med dem,

  • 83%

    13Samme dag var to av dem på vei til en landsby som heter Emmaus, som ligger omkring elleve kilometer fra Jerusalem.

    14De snakket sammen om alt det som hadde hendt.

    15Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv nær og slo følge med dem.

    16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.

    17Han spurte dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går? Da stanset de og var nedslåtte.

    18Den ene, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som har hendt der i disse dagene?

    19Hva da? spurte han. De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

  • 77%

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

    25Da sa han til dem: Uforstandige dere er, så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!

    26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

    27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som står om ham.

  • 75%

    35Selv fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

  • 74%

    50Han førte dem så ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

    51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble løftet opp til himmelen.

    52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

  • 28Da han hadde sagt dette, gikk han foran og dro opp mot Jerusalem.

  • 14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.

  • 30Men han gikk midt gjennom dem og dro sin vei.

  • 22Han dro fra by til by og fra landsby til landsby og underviste, mens han var på vei mot Jerusalem.

  • 72%

    51Da tiden nærmet seg da han skulle tas opp, satte han ansiktet med fast beslutning mot Jerusalem.

    52Han sendte sendebud foran seg. De gikk av sted og kom inn i en samaritansk landsby for å gjøre i stand for ham.

    53Men de tok ikke imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem.

  • 12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

  • 28Og de ble der lenge sammen med disiplene.

  • 40Da samaritanene kom til ham, ba de ham bli hos dem, og han ble der i to dager.

  • 17Så forlot han dem, gikk ut av byen til Betania og overnattet der.

  • 9De spurte: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand?

  • 12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra fjellet som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

  • 40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

  • 42Da det ble dag, gikk han ut og dro til et øde sted. Folk lette etter ham; de kom til ham og holdt ham tilbake så han ikke skulle gå fra dem.

  • 44De trodde at han var i reisefølget, og de gikk en dagsreise. Så begynte de å lete etter ham blant slektninger og kjente.

  • 13De gikk av sted og fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

  • 16Disiplene gikk ut, kom inn i byen og fant det slik han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskemåltidet.

  • 39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

  • 32De var nå på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:

  • 45Da åpnet han forstanden deres så de kunne forstå Skriftene; og han sa til dem:

  • 30De gikk da ut av byen og kom til ham.

  • 38Mens de var på vei, hendte det at han kom inn i en landsby, og en kvinne som het Marta, tok imot ham i sitt hus.

  • 11På veien til Jerusalem dro han gjennom området mellom Samaria og Galilea.

  • 57Mens de gikk på veien, kom det en og sa til ham: «Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.»

  • 14Og der hvor han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?

  • 70%

    2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»

    3Men han trengte veldig på dem, så de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

  • 12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folket fra deg, så de kan gå til landsbyene og gårdene omkring og finne husrom og noe å spise; for her er vi på et øde sted.»