Apostlenes gjerninger 10:9
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
Neste dag, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på takterrassen for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be rundt den sjette timen.
Dagen etter, mens de var på vei, og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time:
Neste dag, mens de var på veien og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette time.
Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette timen:
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.
Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
The next day, as they were on their journey and approaching the city, Peter went up on the roof to pray about noon.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Men den anden Dag, der disse reiste paa Veien og kom nær til Staden, steg Petrus op paa Huset for at bede, ved den sjette Time.
On the morrow, as they went on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray about the sixth hour:
Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
On the next day, as they went on their journey and neared the city, Peter went up on the housetop to pray about the sixth hour:
On the morrow, as they went on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray about the sixth hour:
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved middagstider.
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette timen.
Dagen etter, da de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette time.
Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.
On the morowe as they wet on their iorney and drewe nye vnto the cite Peter went vp into the toppe of ye housse to praye aboute the.vi. houre.
On the nexte daye after whan these were goinge on their iourney, and came nye vnto the cite, Peter wente vp in to a chamber to praye aboute the sixte houre.
On the morow as they went on their iourney, and drew neere vnto the citie, Peter went vp vpon the house to pray, about the sixt houre.
On the morowe as they went on their iourney, and drewe nye vnto the citie, Peter went vp vnto the highest part of the house to pray, about the sixth houre.
¶ On the morrow, as they went on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray about the sixth hour:
Now on the next day as they were on their journey, and got close to the city, Peter went up on the housetop to pray at about noon.
And on the morrow, as these are proceeding on the way, and are drawing nigh to the city, Peter went up upon the house-top to pray, about the sixth hour,
Now on the morrow, as they were on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray, about the sixth hour:
Now on the morrow, as they were on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray, about the sixth hour:
Now the day after, when they were on their journey and were near the town, Peter went up to the top of the house for prayer, about the sixth hour:
Now on the next day as they were on their journey, and got close to the city, Peter went up on the housetop to pray at about noon.
About noon the next day, while they were on their way and approaching the city, Peter went up on the roof to pray.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Peter og Johannes var på vei opp sammen til tempelet ved bønnestunden, den niende.
10Han ble svært sulten og ønsket å få noe å spise. Mens de holdt på å lage i stand, kom han i ekstase,
11og han så himmelen åpnet og at noe kom ned mot ham: et kar som en stor duk, bundet i de fire hjørnene, og det ble senket ned på jorden.
12I den var alle jordens firbeinte dyr, villdyr, krypdyr og himmelens fugler.
13Og en røst kom til ham: «Reis deg, Peter, slakt og spis.»
14Men Peter sa: «På ingen måte, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
15Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, garveren, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.’
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
3og sa: Du gikk inn til menn som er uomskårne, og du spiste sammen med dem.
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: Et slags kar kom ned, som et stort laken, senket ned fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt bort til meg.
6Jeg så nøye på det og gransket det, og jeg så jordens firbeinte dyr, villdyrene, krypdyrene og himmelens fugler.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis.
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå: Send noen menn til Joppe og send bud etter Simon, som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
10Dette hendte tre ganger, og så ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
32Mens Peter reiste omkring overalt, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
38Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Ikke nøl med å komme til oss.
39Peter brøt opp og gikk sammen med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i øvre rom. Alle enkene sto omkring og gråt og viste fram kjortler og kapper som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
40Peter sendte alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
15For disse er ikke fulle, slik dere mener; det er jo bare den tredje timen på dagen.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
43Han ble der i Joppe i ganske mange dager hos en viss Simon, garveren.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto hos ham.
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
12Da han hadde skjønt dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som blir kalt Markus; der var mange samlet og ba.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
5Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.