Johannes' åpenbaring 5:14
De fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
De fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen! Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de 24 eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbød ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen! Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire levende skapninger sa Amen. Og de fire og tyve eldste falt ned og tilba han som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste kastet seg ned og tilba han som lever i evighet.
Og de fire dyrene sa: «Amen.» Deretter falt de tjuefire eldste ned og tilba ham som lever for evig.
Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: «Amen.» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire skapningene sa: "Amen!" Og de tjuefire eldste falt ned og tilba den som lever i evighetens evigheter.
The four living creatures said, "Amen," and the twenty-four elders fell down and worshiped the one who lives forever and ever.
Og de fire skapningene sa: «Amen!» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
Og de fire Dyr sagde: Amen! Og de fire og tyve Ældste faldt ned og tilbade ham, som lever i al Evighed.
And the four beasts said, Amen. And the four and twenty elders fell down and worshipped him that liveth for ever and ever.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad han som lever i all evighet.
Then the four living creatures said, Amen. And the twenty-four elders fell down and worshiped Him who lives forever and ever.
And the four beasts said, Amen. And the four and twenty elders fell down and worshipped him that liveth for ever and ever.
De fire levende skapningene sa: "Amen!" Eldste falt ned og tilba.
Og de fire levende skapningene sa: 'Amen!' Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i evighetens evighet.
Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilbad.
Og de fire skapningene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilba.
And the.iiii. bestes sayd: Amen. And the.xxiiii. elders fell apon their faces and worshypped him that lyveth for ever more.
And the foure beestes saide: Ame. And ye xxiiij. elders fell vpon their faces, and worshipped him that lyueth for euermore.
And the foure beasts said, Amen, & the foure and twentie Elders fell downe and worshipped him that liueth for euermore.
And the foure beastes sayde, Amen. And the 24 elders fell vpon their faces, and worshipped hym that lyueth for euermore. The lambe openeth the sixe seales, and many thynges folowe the openyng therof, so that this conteyneth a generall prophesie to the ende of the worlde.
And the four beasts said, Amen. And the four [and] twenty elders fell down and worshipped him that liveth for ever and ever.
The four living creatures said, "Amen!" The {TR adds "twenty-four"}elders fell down and worshiped.{TR adds "the one living forever and ever"}
and the four living creatures said, `Amen!' and the twenty-four elders fell down and they bow before Him who is living to the ages of the ages.
And the four living creatures said, Amen. And the elders fell down and worshipped.
And the four living creatures said, Amen. And the elders fell down and worshipped.
And the four beasts said, So be it. And the rulers went down on their faces and gave worship.
The four living creatures said, "Amen!" The elders fell down and worshiped.
And the four living creatures were saying“Amen,” and the elders threw themselves to the ground and worshiped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og de sa for andre gang: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og en røst kom fra tronen og sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!
6Og jeg hørte lyden av en stor skare, som lyden av mange vann, og som lyden av kraftige tordener, som ropte: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har blitt konge.
4Rundt tronen sto det tjuefire troner, og på tronene så jeg de tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de gullkranser.
5Fra tronen gikk det ut lyn, drønn og tordenbrak. Foran tronen brant det sju fakler; det er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det et glasshav, likt krystall. Og midt i tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
7Det første livsvesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde lignet en flyvende ørn.
8De fire livsvesenene, ett og ett av dem, hadde seks vinger omkring, og de var fulle av øyne, både rundt og innenfor; uten opphold, dag og natt, sier de: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer."
9Og hver gang livsvesenene gir ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
10faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:
11"Verdig er du, Herre, til å få pris og ære og makt, for du skapte alt; ved din vilje er det til og ble det skapt."
5Da sa en av de eldste til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne bokrullen og bryte dens sju segl.
6Og jeg så – midt foran tronen og mellom de fire skapningene, og midt blant de eldste – et lam som sto der, liksom slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne; det er de sju Guds ånder, sendt ut over hele jorden.
7Det gikk fram og tok bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen.
8Da det hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gylne skåler fulle av røkelse – det er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss for Gud fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.
10Du gjorde oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.
13Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisningen og æren og herligheten og makten i all evighet.
15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det i himmelen høye røster som sa: «Nå er verdens rike blitt vår Herres og hans Messias, og han skal være konge i all evighet.»
16Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,
17og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å herske.»
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
11Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesener; de falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene – hvem er de, og hvor kommer de fra?
7Og ett av de fire livsvesenene gav de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud.
4Og de tilba dragen, fordi den hadde gitt dyret makt; og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret? Hvem kan føre krig mot det?
1Jeg så, og se: Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham var hundre og førtifire tusen som hadde hans Fars navn skrevet på pannen.
2Jeg hørte en røst fra himmelen, som brusen av mange vann og som lyden av kraftig torden, og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på harpene sine.
3De synger en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste. Ingen kunne lære den sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket i pannen og på hånden. De ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.
3Og de sang Moses’ sang, Guds tjener, og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.
4Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære navnet ditt? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe foran deg, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal reise sin bolig over dem.
5Fra midten kom det noe som lignet fire levende skapninger. Slik så de ut: De hadde menneskeskikkelse.
11Ham være æren og makten i all evighet. Amen.
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
8Alle som bor på jorden, skal tilbe det, alle de som ikke har sine navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, boken som tilhører Lammet som ble slaktet.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
8Jeg, Johannes, er han som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
6og gjorde oss til konger og prester for sin Gud og Far — ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
11Røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De får ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn.