Apostlenes gjerninger 28:21

Norsk lingvistic Aug 2025

De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 22:5 : 5 Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.
  • 2 Mos 11:7 : 7 Men mot noen av israelittene skal ikke engang en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
  • Jes 41:11 : 11 Se, de skal bli til skamme og stå med skam, alle som er harme på deg; de som går i rette med deg, blir til intet og går til grunne.
  • Jes 50:8 : 8 Den som frikjenner meg, er nær. Hvem vil gå i rette med meg? La oss tre fram sammen! Hvem vil føre min sak? La ham nærme seg meg.
  • Jes 54:17 : 17 Hvert våpen som blir smidd mot deg, skal ikke ha framgang, og hver tunge som reiser seg mot deg i retten, skal du dømme skyldig. Dette er arven for Herrens tjenere, og deres rett er fra meg, sier Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for når det gjelder denne sekten, vet vi at det blir talt imot den overalt.

  • 76%

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»

    18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.

    19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.

    20Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for på grunn av Israels håp bærer jeg denne lenken.

  • 75%

    19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

    20Da de hørte det, priste de Herren og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.

    21Men de er blitt informert om deg at du lærer alle jødene blant hedningene å frafalle Moses, idet du sier at de ikke skal omskjære barna sine og heller ikke leve etter skikkene.

    22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.

  • 74%

    24'Vi har hørt at noen av oss har reist ut og forstyrret dere med ord og gjort sinnene deres urolige ved å si at dere må omskjæres og holde loven – dem har vi ikke gitt noe påbud.'

    25'Derfor har vi, etter å ha blitt enige, besluttet å velge ut menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,'

  • 74%

    7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg omkring ham og la fram mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke var i stand til å bevise.

    8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.

  • 73%

    28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»

    29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»

    30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

  • 73%

    14Der fant vi noen søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.

    15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

  • 12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.

  • 72%

    12Hverken i templet fant de meg i ordskifte med noen eller i ferd med å skape oppløp i en folkemengde, verken i synagogene eller i byen.

    13Det de nå anklager meg for, kan de heller ikke bevise for deg.

  • 31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.

  • 15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

  • 72%

    18I denne sammenheng fant de meg renset i templet, uten folkemengde og uten oppstyr.

    19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.

    20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,

  • 4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.

  • 18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

  • 18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.

  • 29Lov at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg, men bare gjort deg godt og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.

  • 40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.

  • 2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort urett mot noen, ikke ødelagt noen, ikke utnyttet noen.

  • 37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.

  • 2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å føre anklage og sa: Siden vi nyter stor fred ved deg, og forbedringer skjer for dette folket ved din omsorg,

  • 1Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.

  • 23Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.

  • 30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham derfra til Tarsos.

  • 21«og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss, som er romere, å ta imot eller følge.»

  • 27'Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig vil fortelle dere det samme.'

  • 1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

  • 29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.

  • 21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?

  • 70%

    22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.

    23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.

  • 7Vi avsluttet sjøreisen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.

  • 9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»

  • 27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem