Apostlenes gjerninger 28:20
Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for på grunn av Israels håp bærer jeg denne lenken.
Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for på grunn av Israels håp bærer jeg denne lenken.
'Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere, for det er for Israels håp jeg bærer denne lenken.'
Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for for Israels håp bærer jeg denne lenken.
Av denne grunn har jeg bedt om å få se dere og tale med dere. For det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenken.
Derfor har jeg kalt på dere, for å se dere og tale med dere; fordi jeg for Israels håp er bundet med denne kjeden.
Derfor ba jeg dere om å se meg og snakke med meg; for av håpet om Israel er jeg lenket på grunn av dette.
Av denne grunn har jeg derfor kalt dere hit for å se dere og snakke med dere; for i håpet om Israel er jeg lenket med denne kjeden.
Derfor ønsket jeg å se dere og snakke med dere, for det er for Israels håp jeg er i denne lenken.
Av denne grunn har jeg kalt for dere for å se dere og snakke med dere, for det er for Israels håp at jeg er bundet med denne lenken.
'Derfor har jeg bedt om å få treffe dere og tale med dere. For det er på grunn av Israels håp jeg bærer denne lenken.'
Derfor har jeg kalt dere hit for å se dere og snakke med dere, fordi jeg er bundet med denne lenken for Israels håp.
Derfor har jeg kalt dere hit for å møte dere og tale med dere, for at dere skal vite at jeg er bundet med disse lenker for Israels håp.
Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for jeg bærer denne lenken for Israels håps skyld.»
Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for jeg bærer denne lenken for Israels håps skyld.»
Derfor ønsket jeg å møte dere og tale med dere, for det er på grunn av Israels håp at jeg bærer denne lenken.
For this reason, I have asked to see you and to speak with you. It is because of the hope of Israel that I am bound with this chain.
Derfor har jeg bedt om å få treffe dere og tale med dere. Det er for Israels håp at jeg bærer disse lenkene.»
For denne Sags Skyld lod jeg eder kalde hid, at see og tale med eder; thi jeg er sluttet i denne Lænke for Israels Haabs Skyld.
For this cause therefore have I called for you, to see you, and to speak with you: because that for the hope of Israel I am bound with this chain.
Derfor har jeg bedt om å få treffe dere og snakke med dere; for det er på grunn av Israels håp at jeg er lenket i denne kjetting.
For this reason, therefore, I have called for you, to see you and speak with you, because for the hope of Israel I am bound with this chain.
For this cause therefore have I called for you, to see you, and to speak with you: because that for the hope of Israel I am bound with this chain.
Derfor har jeg bedt om å se dere og tale med dere. For på grunn av Israels håp er jeg bundet med denne lenken.»
På grunn av denne årsaken har jeg kalt dere sammen for å se dere og tale med dere, for det er for Israels håp at jeg bærer denne lenken.»
På grunn av dette har jeg bedt om å få se dere og snakke med dere, for det er på grunn av håpet for Israel jeg er bundet med denne lenken.
Derfor har jeg innkalt dere for å se og tale med dere. Det er for håpet om Israel at jeg er bundet i disse lenkene.»
For this cause have I called for you eve to se you and to speake with you: because that for the hope of Israel I am bounde with this chayne.
For this cause haue I called you, eue to se you, & to speake wt you: because yt for ye hope of Israel, I am bounde wt this cheyne.
For this cause therefore haue I called for you, to see you, and to speake with you: for that hope of Israels sake, I am bound with this chaine.
For this cause then haue I called for you, euen to see you and to speake with you: because that for the hope of Israel, I am bounde with this chayne.
For this cause therefore have I called for you, to see [you], and to speak with [you]: because that for the hope of Israel I am bound with this chain.
For this cause therefore I asked to see you and to speak with you. For because of the hope of Israel I am bound with this chain."
for this cause, therefore, I called for you to see and to speak with `you', for because of the hope of Israel with this chain I am bound.'
For this cause therefore did I entreat you to see and to speak with `me': for because of the hope of Israel I am bound with this chain.
For this cause therefore did I entreat you to see and to speak with [me] : for because of the hope of Israel I am bound with this chain.
But for this reason I sent for you, to see and have talk with you: for because of the hope of Israel I am in these chains.
For this cause therefore I asked to see you and to speak with you. For because of the hope of Israel I am bound with this chain."
So for this reason I have asked to see you and speak with you, for I am bound with this chain because of the hope of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
6Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,
7det som våre tolv stammer håper å nå fram til ved å tjene Gud med iver natt og dag. For denne håpets skyld, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for når det gjelder denne sekten, vet vi at det blir talt imot den overalt.
20for dette er jeg en ambassadør i lenker, for at jeg kan tale frimodig, slik jeg bør tale.
28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
1Derfor er jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for dere hedninger.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22Men fordi jeg har fått hjelp fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje,
26Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
23annet enn at Den hellige ånd vitner fra by til by og sier at lenker og trengsler venter meg.
2Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,
3særlig fordi du kjenner godt til alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
13Slik er det blitt kjent i hele pretoriet og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker.
14Og de fleste av søsknene i Herren har, styrket av mine lenker, fått desto større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
33Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
13Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at både på kort og lang sikt, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg – bortsett fra disse lenkene.
22Derfor er jeg også ofte blitt hindret i å komme til dere.
23Men nå har jeg ikke lenger noe arbeidsområde i disse traktene, og jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å komme til dere;
1Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
9For dette må jeg lide, helt til å være i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.
29Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
26Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
31så jeg blir berget fra dem som er vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige,
14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.
20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
23Ham håper jeg altså å sende straks jeg får se hvordan det går med meg.
21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
1Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for Israel er at de må bli frelst.
25Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.