Apostlenes gjerninger 23:28
«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres Råd.
Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.
Jeg ønsket å vite hva han ble anklaget for, og brakte ham ned til rådet deres.
Og da jeg ville ha vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham frem til deres råd:
Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
Jeg ønsket å vite hvorfor de anklaget ham, og førte ham til deres Råd.
Da jeg ønsket å vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham til deres råd.
«Da jeg ville vite grunnlaget for anklagene mot ham, førte jeg ham fram for deres råd.»
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
Wanting to know the exact charge they were bringing against him, I brought him down to their council.
Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
Men der jeg vilde vide Sagen, hvorfor de beskyldte ham, førte jeg ham for deres Raad;
And when I would have known the cause wherefore they cused him, I brought him forth into their council:
Da jeg ønsket å forstå hva de anklaget ham for, førte jeg ham frem for rådet.
And when I wanted to know the charges for which they accused him, I brought him before their council.
And when I would have known the cause wherefore they accused him, I brought him forth into their council:
Ønskende å vite årsaken til hvorfor de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.
Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.
And when I wolde have knowen the cause wherfore they accused him I brought him forth into their cousell.
And whan I wolde haue knowne the cause, wherfore they accused hi, I broughte him in to their councell:
And when I would haue knowen the cause, wherefore they accused him, I brought him forth into their Council.
And whe I would haue knowen the cause, wherfore they accused hym, I brought hym foorth into their counsell.
And when I would have known the cause wherefore they accused him, I brought him forth into their council:
Desiring to know the cause why they accused him, I brought him down to their council.
and, intending to know the cause for which they were accusing him, I brought him down to their sanhedrim,
And desiring to know the cause wherefore they accused him, I brought him down unto their council:
And desiring to know the cause wherefore they accused him, I brought him down unto their council:
And, desiring to get at the reason for their attack on him, I took him down to their Sanhedrin:
Desiring to know the cause why they accused him, I brought him down to their council.
Since I wanted to know what charge they were accusing him of, I brought him down to their council.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
27«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet; vi grep ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8og han befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å forhøre ham selv kan du finne ut alt dette som vi anklager ham for.
14og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forfører folket. Og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet noe grunnlag for de anklagene dere reiser mot ham,
15heller ikke Herodes; for jeg sendte dere til ham. Og se: Han har ikke gjort noe som fortjener døden.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»
20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»
20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.
35sa han: «Jeg skal gi deg en høring når også anklagerne dine er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ palass.
19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage fører dere mot denne mannen?
24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.
15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
5Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg omkring ham og la fram mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke var i stand til å bevise.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
34I folkemengden ropte noen ett og andre noe annet. Siden han ikke kunne få visshet på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
13Det de nå anklager meg for, kan de heller ikke bevise for deg.
22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet noe som fortjener døden hos ham. Derfor vil jeg refse ham og løslate ham.
40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
1Hele forsamlingen reiste seg og førte ham til Pilatus.
2Der begynte de å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen forleder folket, hindrer at en betaler skatt til keiseren og sier at han er Messias, en konge.
2Overpresten og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
28Selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å få ham henrettet.