Apostlenes gjerninger 25:10
Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Mot jødene har jeg ikke gjort noe galt, som du også godt vet.
Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."
Men Paulus sa: «Jeg står foran keiserens domstol, der jeg må bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du også vet meget godt.»
Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'
Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du selv svært godt vet.
Da sa Paulus: Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg burde bli dømt. Jeg har ikke gjort urett mot jødene, som du godt vet.
Da sa Paul: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg skal dømmes. Mot jødene har jeg gjort intet galt, slik du selv vet.»
Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
Paul said, 'I am standing before Caesar's judgment seat, where I ought to be tried. I have done no wrong to the Jews, as you yourself clearly know.'
Paulus svarte: "Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du selv godt vet.
Men Paulus sagde: Jeg staaer for Keiserens Domstol, hvor mig bør at dømmes. Jeg haver ingen Uret gjort Jøderne, som du og bedre veed.
Then said Paul, I stand at Caesar's judgment seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou very well knowest.
Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, slik du selv vet godt.
Then said Paul, I stand at Caesar's judgment seat, where I ought to be judged: I have done no wrong to the Jews, as you very well know.
Then said Paul, I stand at Caesar's judgment seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou very well knowest.
Men Paulus sa: "Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet svært godt.
Men Paulus svarte: 'Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet godt.
Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
Then sayd Paul: I stonde at Cesars iudgemet seate where I ought to be iudged. To ye Iewes have I no harme done as thou verely well knowest.
But Paul sayde: I stonde at the Emperours iudgmet seate, where I ought to be iudged: to the Iewes haue I done no harme, as thou also knowest very well.
Then said Paul, I stand at Cæsars iudgment seate, where I ought to be iudged: to the Iewes I haue done no wrong, as thou very well knowest.
Then said Paul: I stande at Caesars iudgement seate, where I ought to be iudged: To the Iewes haue I no harme done, as thou very wel knowest.
Then said Paul, I stand at Caesar's judgment seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou very well knowest.
But Paul said, "I am standing before Caesar's judgment seat, where I ought to be tried. I have done no wrong to the Jews, as you also know very well.
and Paul said, `At the tribunal of Caesar I am standing, where it behoveth me to be judged; to Jews I did no unrighteousness, as thou dost also very well know;
But Paul said, I am standing before Caesar's judgment-seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou also very well knowest.
But Paul said, I am standing before Caesar's judgment-seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou also very well knowest.
And Paul said, I am before the seat of Caesar's authority where it is right for me to be judged: I have done no wrong to the Jews, as you are well able to see.
But Paul said, "I am standing before Caesar's judgment seat, where I ought to be tried. I have done no wrong to the Jews, as you also know very well.
Paul replied,“I am standing before Caesar’s judgment seat, where I should be tried. I have done nothing wrong to the Jews, as you also know very well.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
12Da sa Festus, etter å ha rådført seg med rådet: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du reise.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
5Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg omkring ham og la fram mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke var i stand til å bevise.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen og sa: Det er en mann som Feliks har latt bli sittende som fange.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
1Agrippa sa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus hånden ut og begynte sitt forsvar:
2Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,
3særlig fordi du kjenner godt til alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere som er til stede sammen med oss, dere ser denne mannen som hele jødefolket har klaget over for meg, både i Jerusalem og her, mens de ropte at han ikke burde få leve lenger.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
32Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.
6Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,
14Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det dreid seg om et lovbrudd eller en alvorlig forbrytelse, dere jøder, da ville det vært rimelig at jeg tok imot klagen deres.
15Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
25Men Paulus sa: Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus; jeg taler ord av sannhet og besindighet.
26Kongen kjenner til dette, og til ham taler jeg også åpent og frimodig. Jeg er overbevist om at ingenting av dette har gått ham forbi; for dette har ikke skjedd i en avkrok.
25Da de strakte ham ut med remmene, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lov for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
8og han befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å forhøre ham selv kan du finne ut alt dette som vi anklager ham for.
1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,