Apostlenes gjerninger 26:25

Norsk lingvistic Aug 2025

Men Paulus sa: Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus; jeg taler ord av sannhet og besindighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:26 : 26 «Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!»
  • Apg 24:3 : 3 dette erkjenner vi på alle måter og overalt, ærede Feliks, med all takknemlighet.
  • Tit 1:9 : 9 han som holder fast ved det trofaste ord i samsvar med læren, så han både er i stand til å formane med den sunne lære og til å tilbakevise dem som sier imot.
  • Tit 2:7-8 : 7 Vis deg selv som et forbilde i gode gjerninger i alt; i din undervisning integritet, verdighet og uforfalskethet. 8 Sunn og uangripelig tale, så motstanderen blir gjort til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss.
  • 1 Pet 2:21-23 : 21 For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere og etterlot dere et forbilde, for at dere skulle følge i hans spor. 22 Han gjorde ingen synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn. 23 Han ble hånet uten å svare med hån; han led uten å true, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
  • 1 Pet 3:9 : 9 Gjør ikke gjengjeld med ondt for ondt eller skjellsord for skjellsord; tvert imot, velsign! For dere vet at dere ble kalt til dette, for at dere skal arve velsignelse.
  • 1 Pet 3:15 : 15 Hellige Herren i hjertene deres. Vær alltid beredt til å gjøre rede for enhver som ber dere om grunn for det håpet som er i dere,
  • Luk 1:3 : 3 har også jeg, som nøye har fulgt alt fra begynnelsen av, besluttet å skrive det for deg i ordnet rekkefølge, høystærede Teofilos,
  • Joh 8:49 : 49 Jesus svarte: Jeg har ikke en ond ånd. Jeg ærer min Far, men dere vanærer meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Mens han forsvarte seg slik, ropte Festus med høy røst: Du er fra sans og samling, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.

  • 77%

    26Kongen kjenner til dette, og til ham taler jeg også åpent og frimodig. Jeg er overbevist om at ingenting av dette har gått ham forbi; for dette har ikke skjedd i en avkrok.

    27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.

    28Agrippa sa til Paulus: Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.

    29Paulus sa: Jeg ber til Gud at både på kort og lang sikt, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg – bortsett fra disse lenkene.

    30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

    31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.

    32Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.

  • 73%

    8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.

    9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?

    10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.

    11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.

    12Da sa Festus, etter å ha rådført seg med rådet: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du reise.

    13Etter noen dagers forløp kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen og sa: Det er en mann som Feliks har latt bli sittende som fange.

    15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.

    17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

    18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.

  • 71%

    1Agrippa sa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus hånden ut og begynte sitt forsvar:

    2Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,

    3særlig fordi du kjenner godt til alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.

  • 70%

    20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.

    21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

    22Agrippa sa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Han svarte: I morgen skal du få høre ham.

    23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med militærtribunene og byens fremste menn; på Festus' ordre ble Paulus ført inn.

    24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere som er til stede sammen med oss, dere ser denne mannen som hele jødefolket har klaget over for meg, både i Jerusalem og her, mens de ropte at han ikke burde få leve lenger.

    25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.

    26Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.

    27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.

  • 10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,

  • 25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen.

  • 68%

    4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.

    5Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.

    6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

  • 4Men for at jeg ikke skal oppta mer av tiden din, ber jeg deg, i din velvilje, å høre oss kort.

  • 1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»

  • 67%

    20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,

    21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.

    22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.

  • 13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.

  • 1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner sammen med meg i Den hellige ånd,

  • 26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.

  • 39Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.

  • 27Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi han ville vinne jødenes gunst, lot Feliks Paulus bli sittende i lenker.

  • 1Da Festus hadde tiltrådt provinsen, dro han tre dager senere opp til Jerusalem fra Cæsarea.

  • 13Det de nå anklager meg for, kan de heller ikke bevise for deg.

  • 17Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.

  • 6For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.