Apostlenes gjerninger 23:11
Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
Natten etter sto Herren hos ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik skal du også vitne i Roma.
Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.
Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.
Og natten etter, sto Herren ved ham og sa: «Vær modig, Paulus; for slik du vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Roma.»
Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
The following night the Lord stood by Paul and said, 'Take courage! For as you have testified about me in Jerusalem, so you must also testify in Rome.'
Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
Men Natten derefter stod Herren for ham og sagde: Vær frimodig, Paulus! thi ligesom du haver vidnet om mig i Jerusalem, saaledes bør det dig og at vidne i Rom.
And the night following the Lord stood by him, and said, Be of good cheer, Paul: for as thou hast testified of me in Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.
Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
The following night the Lord stood by him and said, Be of good cheer, Paul: for as you have testified about me in Jerusalem, so must you also bear witness in Rome.
And the night following the Lord stood by him, and said, Be of good cheer, Paul: for as thou hast testified of me in Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.
Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
The nyght folowyng God stode by him and sayde: Be of good cheare Paul: for as thou hast testified of me in Ierusalem so must thou beare witnes at Rome.
But in the nighte folowinge, the LORDE stode by him, and sayde: Be of good cheare Paul, for as thou hast testified of me at Ierusalem so must thou testifye at Rome also.
Nowe the night folowing, the Lord stoode by him, and saide, Be of good courage, Paul: for as thou hast testified of mee in Hierusalem, so must thou beare witnesse also at Rome.
And the nyght folowyng, the Lorde stoode by hym, and sayde: Be of good cheare Paul, for as thou hast testified of me in Hierusalem, so must thou beare witnesse also at Rome.
And the night following the Lord stood by him, and said, ‹Be of good cheer, Paul: for as thou hast testified of me in Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.›
The following night, the Lord stood by him, and said, "Cheer up, Paul, for as you have testified about me at Jerusalem, so you must testify also at Rome."
And on the following night, the Lord having stood by him, said, `Take courage, Paul, for as thou didst fully testify the things concerning me at Jerusalem, so it behoveth thee also at Rome to testify.'
And the night following the Lord stood by him, and said, Be of good cheer: for as thou hast testified concerning me at Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.
And the night following the Lord stood by him, and said, Be of good cheer: for as thou hast testified concerning me at Jerusalem, so must thou bear witness also at Rome.
And the night after, the Lord came to his side and said, Be of good heart, for as you have been witnessing for me in Jerusalem, so will you be my witness in Rome.
The following night, the Lord stood by him, and said, "Cheer up, Paul, for as you have testified about me at Jerusalem, so you must testify also at Rome."
The following night the Lord stood near Paul and said,“Have courage, for just as you have testified about me in Jerusalem, so you must also testify in Rome.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
23For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
26Vi må likevel strande på en øy.
9Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd! Tal, og vær ikke stille,
10for jeg er med deg, og ingen skal legge hånd på deg for å gjøre deg ondt; for jeg har mye folk i denne byen.
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
14Der fant vi noen søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
13Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
21Da alt dette var ferdig, la Paulus i Ånden en plan om å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til tribunen; han har noe å melde ham.»
18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»
23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
17Men Herren sto meg bi og ga meg kraft, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle folkeslag få høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
23annet enn at Den hellige ånd vitner fra by til by og sier at lenker og trengsler venter meg.
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter å ha samtalt lenge, helt til daggry, dro han av sted.
12De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.
23Så kalte han til seg to av offiserene og sa: «Gjør klar to hundre soldater som skal dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydkastere, fra den tredje timen av natten.»
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
9Om natten fikk Paulus et syn: En mann fra Makedonia sto og ba ham inntrengende og sa: «Kom over til Makedonia og hjelp oss.»
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å reise til Makedonia, fordi vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med militærtribunene og byens fremste menn; på Festus' ordre ble Paulus ført inn.
15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
23at Messias måtte lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lys både for folket og for folkeslagene.