Apostlenes gjerninger 27:22

Norsk lingvistic Aug 2025

Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Da fikk alle nytt mot og tok også selv til seg mat.
  • Apg 27:25 : 25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
  • Apg 27:31 : 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
  • Apg 27:34 : 34 Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
  • Apg 27:44 : 44 og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, slik får vi også rikelig trøst ved Kristus. 6 Om vi blir trengt, er det til deres trøst og frelse, den som virker ved utholdenhet i de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd. 9 Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
  • Esra 10:2 : 2 Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og har giftet oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
  • Job 2:4 : 4 Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Alt det en mann har, vil han gi for sitt liv.
  • Job 22:29-30 : 29 Når de blir lagt lavt, skal du si: "Opp!" — og han frelser den nedbøyde. 30 Han berger også den som ikke er uskyldig; han blir reddet ved dine rene hender.
  • Sal 112:7 : 7 Han er ikke redd for onde rykter; hans hjerte er trygt, han stoler på Herren.
  • Jes 43:1-2 : 1 Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min. 2 Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og elver skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke svi deg.
  • Apg 23:11 : 11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-21
    16 vers
    82%

    6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.

    9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Apg 27:23-27
    5 vers
    82%

    23For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

  • Apg 27:29-32
    4 vers
    78%

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Apg 27:36-44
    9 vers
    74%

    36Da fikk alle nytt mot og tok også selv til seg mat.

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

    44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Apg 23:11
    74%

    11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    71%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • Apg 27:34
    70%

    34Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.

  • Apg 20:12
    69%

    12De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.

  • Matt 14:27
    69%

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • Apg 16:28
    69%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»

  • Apg 20:10
    68%

    10Paulus gikk ned, kastet seg over ham og la armene om ham og sa: «Ikke vær urolige! For han har livet i seg.»

  • Mark 6:50
    68%

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

  • Apg 20:38
    68%

    38særlig bedrøvet over ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.

  • Apg 15:26
    66%

    26'menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.'

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    66%

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Matt 8:24
    66%

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

  • Fil 1:28
    66%

    28og la dere ikke skremme av motstanderne i noe; det er for dem et tegn på undergang, men for dere på frelse, og det er fra Gud.