Apostlenes gjerninger 27:34
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Derfor ber jeg dere ta til dere mat; det vil styrke dere. For ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; dette er til deres redning. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Jeg oppfordrer dere derfor til å ta til dere mat. Det vil være til deres redning. For det skal ikke falle et hår av hodet på noen av dere.
Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat; for dette er til deres frelse; for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
Derfor ber jeg dere om å ta noe å spise: for dette er til deres helse: for det skal ikke falle et hår fra hodet på noen av dere.'
Derfor ber jeg dere ta til dere mat. Dette er viktig for deres frelse, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»
Derfor ber jeg dere ta mat; dette er for deres redning, for ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Derfor ber jeg dere om å ta mat til dere for å styrke dere. Ikke et eneste hår på hodet deres vil gå tapt.»
Derfor ber jeg dere om å spise litt mat; dette er nødvendig for ernæringen deres. Ikke en eneste av dere skal miste et hårstrå fra hodet.
Derfor oppfordrer jeg dere til å ta imot noe mat, for dette er til deres beste – ingen av dere skal miste et eneste hår på hodet.
Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere."
Therefore, I urge you to take some food, because this is important for your survival. Not one of you will lose a single hair from your head.
Så jeg oppfordrer dere til å spise noe. Det vil hjelpe dere å overleve, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»
Derfor formaner jeg eder, at I faae Mad, thi dette hører til eders Frelse; thi der skal ikke falde et Haar af Nogens Hoved iblandt eder.
Wherefore I pray you to take some meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.»
Therefore I urge you to take nourishment: for this is for your safety: for not a hair will fall from the head of any of you.
Wherefore I pray you to take some meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er for deres sikkerhet; ikke et hår vil miste sitt sted fra hodene deres."
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise, for dette er nødvendig for deres sikkerhet. Ikke en hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.'
Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er til deres redning, for ikke et hår på hodet av noen av dere skal gå tapt.
Derfor ber jeg dere ta mat til dere, for det er til deres frelse. Ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Wherfore I praye you to take meate: for this no dout is for youre helth: for ther shall not an heere fall fro the heed of eny of you.
Wherfore I praye you to take meate, for youre health: for there shal not one heer fall from the heade of eny of you.
Wherefore I exhort you to take meate: for this is for your safegarde: for there shall not an heare fall from the head of any of you.
Wherfore, I pray you to take meate, for this no doubt is for your health: for there shall not an heere fall from the head of any of you.
Wherefore I pray you to take [some] meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Therefore I beg you to take some food, for this is for your safety; for not a hair will perish from any of your heads."
wherefore I call upon you to take nourishment, for this is for your safety, for of not one of you shall a hair from the head fall;'
Wherefore I beseech you to take some food: for this is for your safety: for there shall not a hair perish from the head of any of you.
Wherefore I beseech you to take some food: for this is for your safety: for there shall not a hair perish from the head of any of you.
So I make request to you to take food; for this is for your salvation: not a hair from the head of any of you will come to destruction.
Therefore I beg you to take some food, for this is for your safety; for not a hair will perish from any of your heads."
Therefore I urge you to take some food, for this is important for your survival. For not one of you will lose a hair from his head.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.
33Like før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat. Han sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt dere uten mat uten å ta noe til dere.
35Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud for det i alles nærvær, brøt det og begynte å spise.
36Da fikk alle nytt mot og tok også selv til seg mat.
18Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.
21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
23Gjør derfor dette som vi sier: Hos oss er det fire menn som har et løfte på seg.
24Ta dem med deg, la deg rense sammen med dem, og betal utgiftene for dem, så de kan få håret klippet. Da skal alle forstå at det ikke er noe i det de har fått høre om deg, men at også du selv lever ordentlig og holder loven.
10Paulus gikk ned, kastet seg over ham og la armene om ham og sa: «Ikke vær urolige! For han har livet i seg.»
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter å ha samtalt lenge, helt til daggry, dro han av sted.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
22Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
21«Men la deg ikke overtale av dem; for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham. De har forpliktet seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter på at du skal gi samtykke.»
29'å avholde dere fra avgudsoffer, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Holder dere dere borte fra dette, vil dere gjøre det vel. Lev vel.'
10Maten du spiser, skal veies opp: tjue sekel for dagen; fra tid til annen skal du spise det.
30Derfor er mange blant dere svake og syke, og ikke få er sovnet inn.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
12Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
30Men hos dere er til og med alle hårene på hodet talt.
31Imens ba disiplene ham og sa: Rabbi, spis!
32Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.
33Da sa disiplene til hverandre: Kan vel noen ha kommet med mat til ham?
27Ja, han var syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.
22For de er liv for den som finner dem, og legedom for hele kroppen.
41Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
22Mens de spiste, tok Jesus et brød, ba velsignelsen, brøt det og ga dem og sa: Ta, spis; dette er kroppen min.
33Derfor, mine brødre og søstre, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
34Om noen er sulten, skal han spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Det øvrige skal jeg ordne når jeg kommer.
5Jeg skal hente et stykke brød, så dere kan styrke dere, før dere drar videre, siden dere nå er kommet innom deres tjener. De sa: Ja, gjør som du har sagt.
28Da tok en av folket til orde og sa: Din far har strengt stilt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! – og folket er utmattet.
24Israels menn var hardt utmattet den dagen, og Saul la folket under ed og sa: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
37Alle brast i gråt, de falt Paulus om halsen og kysset ham igjen og igjen,
22Han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
23For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne.
20Straks falt Saul langstrakt til jorden, for han ble svært redd for Samuels ord. Han var også uten krefter, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
14De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
19Særlig ber jeg dere om å gjøre dette, så jeg desto snarere kan bli ført tilbake til dere.
35Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag. Men David sverget: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned!
25Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise og hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at både på kort og lang sikt, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg – bortsett fra disse lenkene.
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
23Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for magen din og dine hyppige plager.