2 Kongebok 4:41
Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp for folket, så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
Elisja sa: 'Bring mel!' Han kastet melet i gryten og sa: 'Øs opp og gi det til folket så de kan spise.' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Men han sa: "Bring hit litt mel." Han kastet det i gryten, og sa: "Hell opp til folket så de kan spise." Og det var ingen skade i gryten.
Men han sa: Da bring mel. Og han kastet det i gryten; og han sa: Hell ut for folket, så de kan spise. Og der var ingen skade i gryten.
Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.
Han sa: 'Hent mel!' Kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket, så de kan spise!' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
Da sa Elisha: «Ta til deg mel.» Han kastet melet i gryten og sa: «Hell deretter ut til folket, så de kan spise.» Og straks var det ingen skade i gryten.
Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
Men han sa: «Bring litt mel.» Så kastet han melet i gryten og sa: «Hell opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke noe skadelig i gryten.
Elisha said, 'Get some flour.' He threw it into the pot and said, 'Serve it to the people to eat.' And there was nothing harmful in the pot.
Elisja sa: 'Hent mel.' Han kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket og la dem spise.' Da var det ingenting skadelig i gryten.
Da sagde han: Tager dog Meel hid, og han kastede det i Gryden og sagde: Øs op for Folket, at de maae æde; da var der intet Ondt i Gryden.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
Men han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Hell opp til folket, så de kan spise. Og det var ingenting skadelig i gryten.
But he said, Then bring flour. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
Men han sa: Hent noe mel; han kastet det i gryta og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Og det var ikke lenger noe ondt i gryta.
Elisja sa: 'Hent litt mel.' Han kastet det i gryten og sa: 'Hell opp til folket så de kan spise.' Og det var ingen skade i gryten.
Men Elisja sa: Ta mel. Han kastet melet i gryten og sa: Ta det ut for folket så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
Men han sa: «Hent litt mel.» Han kastet det i gryten og sa: «Server det til folket.» Da var det ingenting farlig i gryten.
Neuertheles he sayde: Brynge meel hither. And he put it in the pot, & sayde: Poure it out for the people, that they maye eate. And then was it not bytter in the pot.
Then he said, Bring meale; hee cast it into the potte, and sayd, Powre out for the people, that they may eate: and there was none euill in the pot.
But he saide: bring meale. And he cast it into the pot, and he saide: Fill for the people, that they may eate. And there was no more harme in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast [it] into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Then bring meal. He cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. There was no harm in the pot.
And he saith, `Then bring ye meal;' and he casteth into the pot, and saith, `Pour out for the people, and they eat;' and there was no evil thing in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Get some meal. And he put it into the pot, and said, Now give it to the people so that they may have food. And there was nothing bad in the pot.
But he said, "Then bring meal." He cast it into the pot; and he said, "Pour out for the people, that they may eat." There was no harm in the pot.
He said,“Get some flour.” Then he threw it into the pot and said,“Now pour some out for the men so they may eat.” There was no longer anything harmful in the pot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: "Sett den store gryten over og kok en stuing for profetdisiplene."
39En av dem gikk ut på marken for å sanke urter. Han fant en vill vinranke og sanket ville kalebasser fra den, så mye kappen hans kunne romme. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryten med stuingen, for de visste ikke hva det var.
40De øste opp for mennene, så de kunne spise. Men straks de smakte på stuingen, skrek de og sa: "Død i gryta, Guds mann!" Og de kunne ikke spise.
42En mann kom fra Baal‑Sjalisja og brakte Guds mann brød av førstegrøden: tjue byggbrød og nyhøstet korn i sekken. Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise."
43Tjeneren hans sa: "Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?" Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs."
44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Vær så snill, hent litt vann til meg i et kar, så jeg får drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
12Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke tømmes og oljekannen ikke bli tom før den dagen Herren lar det regne over jorden.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde både hun og han og huset hennes mat i lang tid.
16Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
20Han sa: "Hent en ny skål til meg og legg salt i den." De hentet den til ham.
21Så gikk han ut til vannkilden og kastet saltet der. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke mer komme død eller barnløshet."
19Så vendte han tilbake med ham, og han spiste brød i huset hans og drakk vann.
20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet Herren din Gud bød deg,
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."
3Da sa han: "Gå og lån deg kar ute fra alle naboene dine, tomme kar; ta ikke for få."
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.
23Samuel sa til kokken: «Sett fram den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa til deg: Legg den hos deg.»
1Elisa sa: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en se’a fint mel koste en sekel, og to se’a bygg en sekel, ved porten i Samaria.»
2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen: "Rekk meg enda et kar." Men han svarte henne: "Det er ikke flere kar." Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyrede brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Så bar han det ut til ham under terebinten og bar det fram.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg det på den steinen der, og hell ut kraften. Og han gjorde slik.
15Han sa til meg: Se, jeg lar deg få kumøkk i stedet for menneskeskitt; over den skal du lage brødet ditt.
14Han stakk den ned i kjelen, gryten, pannen eller kasserollen; alt det gaffelen dro opp, tok presten til seg. Slik gjorde de mot alle israelittene som kom dit, i Sjilo.
3Fortell en lignelse for det trassige huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett på gryten, sett den på, og hell også vann i den.
18Da de målte opp med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, manglet ikke. Hver hadde sanket så mye som han kunne spise.
9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
9Ta deg hvete og bygg, bønner og linser, hirse og spelt. Legg det i ett kar og lag deg brød av det. I det antall dager du ligger på siden, tre hundre og nitti dager, skal du spise det.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
18Det skjedde slik som Guds mann hadde sagt til kongen: «To se’a bygg for en sekel og én se’a fint mel for en sekel skal det være i morgen på denne tiden ved porten i Samaria.»
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
22Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem i hjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de får spise og drikke og så gå til sin herre.
12En byggkake skal du spise; den skal du bake over menneskeskitt, for øynene på dem.
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
28med senger, fat, leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser og ristet korn,
9Så tok hun pannen og anrettet for ham. Men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut herfra. Og alle gikk ut fra ham.
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir, og en se’a fint mel kostet en sekel, og to se’a bygg en sekel, slik Herrens ord hadde sagt.
16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.