2 Kongebok 4:40
De øste opp for mennene, så de kunne spise. Men straks de smakte på stuingen, skrek de og sa: "Død i gryta, Guds mann!" Og de kunne ikke spise.
De øste opp for mennene, så de kunne spise. Men straks de smakte på stuingen, skrek de og sa: "Død i gryta, Guds mann!" Og de kunne ikke spise.
Så øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men mens de spiste av gryteretten, ropte de: Å, Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise.
Så østet de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av gryteretten, skrek de og sa: «Død i gryta, Guds mann!» Og de kunne ikke spise.
De øste opp for mennene å spise. Men da de spiste av suppen, ropte de: Du Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise av den.
Siden øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av suppen, skrek de opp: 'Guds mann, det er død i gryten!' Og de kunne ikke spise av den.
De serverte det til mennene for å spise. Men da de begynte å spise suppen, ropte de ut: "Mannen til Gud, det er død i gryten!" Og de kunne ikke spise den.
Så hellte de ut til mennene for å spise. Og da de spiste av grøten, skrek de ut og sa: Å du Guds mann, det er død i gryten. Og de kunne ikke spise av den.
De helte opp retten, men da de begynte å spise, ropte de: Døden er i gryten, du gudsmann! De kunne ikke spise den.
Så øste de opp til mennene som skulle spise, men da de begynte å spise av suppen, skrek de: 'Død i gryten, du Guds mann!' Og de kunne ikke spise den.
De øste opp for mennene, men så snart de begynte å spise, ropte de ut og sa: Du Guds mann, det er død i gryten! De kunne ikke spise.
De helte deretter suppen ut til folket. Men mens de spiste, ropte de: «O, du Guds mann, det er død i gryten!» Og de kunne ikke spise av den.
De øste opp for mennene, men så snart de begynte å spise, ropte de ut og sa: Du Guds mann, det er død i gryten! De kunne ikke spise.
De helte opp suppen til mennene for å spise. Men da de begynte å spise av suppen, ropte de høyt og sa: «Død er i gryten, du gudsmann!» Og de kunne ikke spise den.
They served the stew to the men, but as they began to eat it, they cried out, 'Man of God, there is poison in the pot!' And they could not eat it.
Så øste de opp for mennene å spise. Da de begynte å spise suppen, ropte de og sa: 'Det er død i gryten, Guds mann!' De kunne ikke spise av den.
Og de øste det op for Mændene til at æde; og det skede, der de aade af den Ret, da raabte de og sagde: Døden i Gryden, du Guds Mand! og de kunde ikke æde (deraf).
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.
De helte opp suppen til mennene, og mens de spiste, ropte de: Guds mann, det er dødelig gift i gryten! Og de kunne ikke spise den.
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating the stew, that they cried out, and said, O you man of God, there is death in the pot. And they could not eat of it.
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.
De øste opp til mennene for å spise. Men da de spiste av suppen, ropte de og sa: Guds mann, det er død i gryta! Og de kunne ikke spise.
De helte suppen opp til mennene for å spise, men da de begynte å spise, ropte de: 'Død er i gryten, du Guds mann!' De kunne ikke spise av det.
De serverte det til mennene, men da de begynte å spise av suppen, ropte de: Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise det.
De helte opp suppen til mennene. Mens de spiste, ropte de: «Mannen av Gud, det er død i gryten!» Og de kunne ikke spise det.
And wha they poured it forth for the me to eate, & they ate of ye potage, they cried and sayde: O thou man of God, death is in the pot: for they mighte not eate it.
So they powred out for the men to eate: and when they did eate of the pottage, they cryed out, and sayde, O thou man of God, death is in the pot: and they could not eate thereof.
So they powred out for the men to eate: And it fortuned, that when they tasted of the pottage, they cryed out and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eate therof.
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O [thou] man of God, [there is] death in the pot. And they could not eat [thereof].
So they poured out for the men to eat. It happened, as they were eating of the stew, that they cried out, and said, man of God, there is death in the pot. They could not eat of it.
and they pour out for the men to eat, and it cometh to pass at their eating of the pottage, that they have cried out, and say, `Death `is' in the pot, O man of God!' and they have not been able to eat.
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.
Then they gave the men soup from the pot. And while they were drinking the soup, they gave a cry, and said, O man of God, there is death in the pot; and they were not able to take any more food.
So they poured out for the men to eat. It happened, as they were eating of the stew, that they cried out, and said, "Man of God, there is death in the pot!" They could not eat of it.
The stew was poured out for the men to eat. When they ate some of the stew, they cried out,“Death is in the pot, O prophet!” They could not eat it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
42En mann kom fra Baal‑Sjalisja og brakte Guds mann brød av førstegrøden: tjue byggbrød og nyhøstet korn i sekken. Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise."
43Tjeneren hans sa: "Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?" Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs."
44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: "Sett den store gryten over og kok en stuing for profetdisiplene."
39En av dem gikk ut på marken for å sanke urter. Han fant en vill vinranke og sanket ville kalebasser fra den, så mye kappen hans kunne romme. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryten med stuingen, for de visste ikke hva det var.
19Så vendte han tilbake med ham, og han spiste brød i huset hans og drakk vann.
20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet Herren din Gud bød deg,
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
12Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
17Kongen hadde satt adjutanten, han som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket tråkket ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, han som hadde sagt det da kongen kom ned til ham.
18Det skjedde slik som Guds mann hadde sagt til kongen: «To se’a bygg for en sekel og én se’a fint mel for en sekel skal det være i morgen på denne tiden ved porten i Samaria.»
19Men adjutanten hadde svart Guds mann: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.
18All mat vakte avsky hos dem; de nådde dødens porter.
2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
3Det var fire menn som var spedalske ved byporten, og de sa til hverandre: «Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?»
4Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.
1En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."
2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."
12En byggkake skal du spise; den skal du bake over menneskeskitt, for øynene på dem.
13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise brødet sitt urent blant folkene som jeg driver dem bort til.
3Fortell en lignelse for det trassige huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett på gryten, sett den på, og hell også vann i den.
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
16Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.
15Han sa til meg: Se, jeg lar deg få kumøkk i stedet for menneskeskitt; over den skal du lage brødet ditt.
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
14Han stakk den ned i kjelen, gryten, pannen eller kasserollen; alt det gaffelen dro opp, tok presten til seg. Slik gjorde de mot alle israelittene som kom dit, i Sjilo.
15Før de brente fettet, kom også prestens tjener og sa til den som ofret: «Gi kjøtt til presten, så han kan steike det! Han vil ikke ta kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."
8En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne; hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
28Da tok en av folket til orde og sa: Din far har strengt stilt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! – og folket er utmattet.
20Han sa: "Hent en ny skål til meg og legg salt i den." De hentet den til ham.
21Så gikk han ut til vannkilden og kastet saltet der. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke mer komme død eller barnløshet."
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.
9«Herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i cisternen, og der hvor han er, kommer han til å dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.»
9Så tok hun pannen og anrettet for ham. Men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut herfra. Og alle gikk ut fra ham.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?