2 Kongebok 4:40

Norsk lingvistic Aug 2025

De øste opp for mennene, så de kunne spise. Men straks de smakte på stuingen, skrek de og sa: "Død i gryta, Guds mann!" Og de kunne ikke spise.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Så øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men mens de spiste av gryteretten, ropte de: Å, Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Så østet de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av gryteretten, skrek de og sa: «Død i gryta, Guds mann!» Og de kunne ikke spise.

  • Norsk KJV Apr 2026

    De øste opp for mennene å spise. Men da de spiste av suppen, ropte de: Du Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise av den.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Siden øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av suppen, skrek de opp: 'Guds mann, det er død i gryten!' Og de kunne ikke spise av den.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    De serverte det til mennene for å spise. Men da de begynte å spise suppen, ropte de ut: "Mannen til Gud, det er død i gryten!" Og de kunne ikke spise den.

  • Norsk King James

    Så hellte de ut til mennene for å spise. Og da de spiste av grøten, skrek de ut og sa: Å du Guds mann, det er død i gryten. Og de kunne ikke spise av den.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De helte opp retten, men da de begynte å spise, ropte de: Døden er i gryten, du gudsmann! De kunne ikke spise den.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Så øste de opp til mennene som skulle spise, men da de begynte å spise av suppen, skrek de: 'Død i gryten, du Guds mann!' Og de kunne ikke spise den.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    De øste opp for mennene, men så snart de begynte å spise, ropte de ut og sa: Du Guds mann, det er død i gryten! De kunne ikke spise.

  • Norsk KJV Feb 2025

    De helte deretter suppen ut til folket. Men mens de spiste, ropte de: «O, du Guds mann, det er død i gryten!» Og de kunne ikke spise av den.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    De øste opp for mennene, men så snart de begynte å spise, ropte de ut og sa: Du Guds mann, det er død i gryten! De kunne ikke spise.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De helte opp suppen til mennene for å spise. Men da de begynte å spise av suppen, ropte de høyt og sa: «Død er i gryten, du gudsmann!» Og de kunne ikke spise den.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    They served the stew to the men, but as they began to eat it, they cried out, 'Man of God, there is poison in the pot!' And they could not eat it.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Så øste de opp for mennene å spise. Da de begynte å spise suppen, ropte de og sa: 'Det er død i gryten, Guds mann!' De kunne ikke spise av den.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og de øste det op for Mændene til at æde; og det skede, der de aade af den Ret, da raabte de og sagde: Døden i Gryden, du Guds Mand! og de kunde ikke æde (deraf).

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.

  • KJV 1769 norsk

    De helte opp suppen til mennene, og mens de spiste, ropte de: Guds mann, det er dødelig gift i gryten! Og de kunne ikke spise den.

  • KJV1611 – Modern English

    So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating the stew, that they cried out, and said, O you man of God, there is death in the pot. And they could not eat of it.

  • King James Version 1611 (Original)

    So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.

  • Norsk oversettelse av Webster

    De øste opp til mennene for å spise. Men da de spiste av suppen, ropte de og sa: Guds mann, det er død i gryta! Og de kunne ikke spise.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    De helte suppen opp til mennene for å spise, men da de begynte å spise, ropte de: 'Død er i gryten, du Guds mann!' De kunne ikke spise av det.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    De serverte det til mennene, men da de begynte å spise av suppen, ropte de: Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise det.

  • Norsk oversettelse av BBE

    De helte opp suppen til mennene. Mens de spiste, ropte de: «Mannen av Gud, det er død i gryten!» Og de kunne ikke spise det.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.

  • King James Version with Strong's Numbers

    So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.

  • Coverdale Bible (1535)

    And wha they poured it forth for the me to eate, & they ate of ye potage, they cried and sayde: O thou man of God, death is in the pot: for they mighte not eate it.

  • Geneva Bible (1560)

    So they powred out for the men to eate: and when they did eate of the pottage, they cryed out, and sayde, O thou man of God, death is in the pot: and they could not eate thereof.

  • Bishops' Bible (1568)

    So they powred out for the men to eate: And it fortuned, that when they tasted of the pottage, they cryed out and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eate therof.

  • Authorized King James Version (1611)

    So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O [thou] man of God, [there is] death in the pot. And they could not eat [thereof].

  • Webster's Bible (1833)

    So they poured out for the men to eat. It happened, as they were eating of the stew, that they cried out, and said, man of God, there is death in the pot. They could not eat of it.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and they pour out for the men to eat, and it cometh to pass at their eating of the pottage, that they have cried out, and say, `Death `is' in the pot, O man of God!' and they have not been able to eat.

  • American Standard Version (1901)

    So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.

  • American Standard Version (1901)

    So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then they gave the men soup from the pot. And while they were drinking the soup, they gave a cry, and said, O man of God, there is death in the pot; and they were not able to take any more food.

  • World English Bible (2000)

    So they poured out for the men to eat. It happened, as they were eating of the stew, that they cried out, and said, "Man of God, there is death in the pot!" They could not eat of it.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The stew was poured out for the men to eat. When they ate some of the stew, they cried out,“Death is in the pot, O prophet!” They could not eat it.

Henviste vers

  • 2 Mos 10:17 : 17 Og nå, tilgi, vær så snill, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare vil ta denne døden bort fra meg.
  • 2 Mos 15:23 : 23 De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.
  • 5 Mos 33:1 : 1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet israelittene med før han døde.
  • 1 Kong 17:18 : 18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
  • 2 Kong 1:9 : 9 Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
  • 2 Kong 1:11 : 11 Han sendte igjen en annen kaptein over femti, med hans femti. Denne tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!
  • 2 Kong 1:13 : 13 Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
  • 2 Kong 4:9 : 9 Hun sa til sin mann: "Hør, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann."
  • Mark 16:18 : 18 de skal ta slanger i hendene; og om de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge hendene, og de skal bli friske.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    41Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.

    42En mann kom fra Baal‑Sjalisja og brakte Guds mann brød av førstegrøden: tjue byggbrød og nyhøstet korn i sekken. Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise."

    43Tjeneren hans sa: "Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?" Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs."

    44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.

  • 81%

    38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: "Sett den store gryten over og kok en stuing for profetdisiplene."

    39En av dem gikk ut på marken for å sanke urter. Han fant en vill vinranke og sanket ville kalebasser fra den, så mye kappen hans kunne romme. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryten med stuingen, for de visste ikke hva det var.

  • 72%

    19Så vendte han tilbake med ham, og han spiste brød i huset hans og drakk vann.

    20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.

    21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet Herren din Gud bød deg,

    22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.

  • 69%

    11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.

    12Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.

    13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.

  • 3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.

  • 69%

    17Kongen hadde satt adjutanten, han som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket tråkket ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, han som hadde sagt det da kongen kom ned til ham.

    18Det skjedde slik som Guds mann hadde sagt til kongen: «To se’a bygg for en sekel og én se’a fint mel for en sekel skal det være i morgen på denne tiden ved porten i Samaria.»

    19Men adjutanten hadde svart Guds mann: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»

    20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.

  • 69%

    28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.

    29Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.

  • 18All mat vakte avsky hos dem; de nådde dødens porter.

  • 68%

    2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»

    3Det var fire menn som var spedalske ved byporten, og de sa til hverandre: «Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?»

    4Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.

  • 68%

    1En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."

    2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."

  • 68%

    12En byggkake skal du spise; den skal du bake over menneskeskitt, for øynene på dem.

    13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise brødet sitt urent blant folkene som jeg driver dem bort til.

  • 3Fortell en lignelse for det trassige huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett på gryten, sett den på, og hell også vann i den.

  • 21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.

  • 23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.

  • 67%

    16Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.

    17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.

  • 15Han sa til meg: Se, jeg lar deg få kumøkk i stedet for menneskeskitt; over den skal du lage brødet ditt.

  • 6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.

  • 15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.

  • 9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.

  • 17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.

  • 66%

    14Han stakk den ned i kjelen, gryten, pannen eller kasserollen; alt det gaffelen dro opp, tok presten til seg. Slik gjorde de mot alle israelittene som kom dit, i Sjilo.

    15Før de brente fettet, kom også prestens tjener og sa til den som ofret: «Gi kjøtt til presten, så han kan steike det! Han vil ikke ta kokt kjøtt fra deg, bare rått.»

  • 66%

    7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."

    8En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne; hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.

  • 28Da tok en av folket til orde og sa: Din far har strengt stilt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! – og folket er utmattet.

  • 66%

    20Han sa: "Hent en ny skål til meg og legg salt i den." De hentet den til ham.

    21Så gikk han ut til vannkilden og kastet saltet der. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke mer komme død eller barnløshet."

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.

  • 9«Herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i cisternen, og der hvor han er, kommer han til å dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.»

  • 9Så tok hun pannen og anrettet for ham. Men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut herfra. Og alle gikk ut fra ham.

  • 20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?