Apostlenes gjerninger 23:12
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og bandt seg med en ed: De skulle verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen jøder seg sammen og forpliktet seg med ed på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Og da det ble dag, bandt visse av de jøder seg sammen og svor en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, gjorde noen av de jødiske mennene en sammensvergelse og bandt seg selv med en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paul.
Og da det ble dag, samlet enkelte jøder seg og bandt seg med en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og gikk inn under en forbannelse og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, dannet jødene en sammensvergelse og bandt seg ved en forbannelse til hverken å ete eller drikke før de hadde slått Paulus ihjel.
Da det ble dag, allierte noen av jødene seg og sverget en ed, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, forente noen jøder seg og satte seg under ed med forbannelse, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, samlet noen jøder seg og påla seg selv en forbannelse, og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, sammensverget noen av jødene seg og forbannet seg selv med en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daylight came, some of the Jews formed a conspiracy and bound themselves under a curse, declaring that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Men der det var blevet Dag, sloge nogle af Jøderne sig sammen, og forpligtede sig under Forbandelse og sagde, at de vilde hverken æde, ei heller drikke, inden de havde slaget Paulus ihjel.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under an oath, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, la noen av jødene en sammensvergelse for å drepe Paulus, og de sverget å hverken spise eller drikke før de hadde drept ham.
Da det ble dag, samlet jødene seg og sverget høytidelige eder om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Når det ble dag, slo jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daye was come certayne of the Iewes gaddered them selves to geder and made a vowe sayinge that they wolde nether eate nor drinke till they had killed Paul.
Now whan it was daye, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe nether to eate ner drynke, tyll they had kylled Paul.
And when the day was come, certaine of the Iewes made an assemblie, and bounde themselues with a curse, saying, that they woulde neither eate nor drinke, till they had killed Paul.
And when it was day, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe, saying that they woulde neither eate nor drynke, tyl they had kylled Paul.
¶ And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
And day having come, certain of the Jews having made a concourse, did anathematize themselves, saying neither to eat nor to drink till they may kill Paul;
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, the Jews came together and put themselves under an oath that they would take no food or drink till they had put Paul to death.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
The Plot to Kill Paul When morning came, the Jews formed a conspiracy and bound themselves with an oath not to eat or drink anything until they had killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Det var mer enn førti som hadde sluttet seg til denne sammensvergelsen.
14De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»
21«Men la deg ikke overtale av dem; for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham. De har forpliktet seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter på at du skal gi samtykke.»
33Like før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat. Han sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt dere uten mat uten å ta noe til dere.
23Da det hadde gått en god tid, la jødene planer om å få ham drept.
24Men Saulus fikk vite om komplottet. De holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,
24Israels menn var hardt utmattet den dagen, og Saul la folket under ed og sa: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
2Overpresten og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.
3De ba om en gunst mot ham: at han skulle sende etter ham til Jerusalem, mens de la en bakholdsfelle for å drepe ham på veien.
11Han kom til oss, tok beltet til Paulus, bandt sine hender og føtter og sa: Slik sier Den hellige ånd: Den mannen som eier dette beltet, skal jødene i Jerusalem binde på denne måten og overgi i hendene på hedningene.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
1Da det ble morgen, holdt alle overprestene og folkets eldste råd mot Jesus for å få ham drept.
42Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg omkring ham og la fram mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke var i stand til å bevise.
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
19Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
4og de la planer om å gripe Jesus med list og drepe ham.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
12Så arresterte vaktstyrken, kommandanten og jødenes tjenere Jesus og bandt ham.
12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,
23Så kalte han til seg to av offiserene og sa: «Gjør klar to hundre soldater som skal dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydkastere, fra den tredje timen av natten.»
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt av misunnelse, og de talte imot det Paulus sa, og motsa ham og spottet.
23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.
3Da han så at dette behaget jødene, fortsatte han og lot også Peter gripe. Det var i de usyrede brøds dager.
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter å ha samtalt lenge, helt til daggry, dro han av sted.
7På den første dag i uken, da disiplene var samlet for å bryte brødet, holdt Paulus en tale til dem, for han skulle reise neste dag; han fortsatte talen til midnatt.
9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
9Jødene sluttet seg også til og hevdet at det forholdt seg slik.
30Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
53Fra den dagen la de planer om å drepe ham.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.