Apostlenes gjerninger 24:9
Jødene sluttet seg også til og hevdet at det forholdt seg slik.
Jødene sluttet seg også til og hevdet at det forholdt seg slik.
Jødene sluttet seg også til og sa at det forholdt seg slik.
Jødene sluttet seg også til anklagen og forsikret at det var slik.
Jødene stemte inn og bekreftet at det forholdt seg slik.
Og jødene samtykket også, og sa at disse tingene var slik.
Jødene bekreftet også dette og sa at alt stemte.
Og jødene samtykket og sa at det var sant det de sa.
Jødene hevdet også det samme og sa at dette var sant.
Jødene bekreftet sammen at dette var sant.
Jødene samtykket også og sa at det var slik.
Jødene sluttet seg også til og sa at dette var riktig.
Jødene samtykket også og sa at dette var slik.
Jødene sluttet seg også til og bekreftet at dette var slik.
Jødene sluttet seg også til og bekreftet at dette var slik.
Jødene stemte også imot og sa at det forholdt seg slik.
The Jews joined in the accusation, asserting that these things were true.
Jødene samtykket også og sa at dette var riktig.
Men Jøderne stemmede i med og sagde, at disse Ting havde sig saaledes.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
Og jødene sluttet seg til anklagen, og sa at dette var sant.
And the Jews also agreed, saying that these things were true.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
Jødene stemte i beskyldningene og bekreftet at det forholdt seg slik.
Og de andre jødene var enige, og sa at dette var slik.
Og jødene sluttet seg til anklagen, og bekreftet at dette var sant.
Og jødene var enige med hans utsagn, og sa at dette var sant.
The Iewes lyke wyse affermed sayinge that it was even so.
The Iewes likewyse affirmed and sayde, that it was euen so.
And the Iewes likewise affirmed, saying that it was so.
And the Iewes lykewyse affirmed, saying that these thynges were so.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
The Jews also joined in the attack, affirming that these things were so.
and the Jews also agreed, professing these things to be so.
And the Jews also joined in the charge, affirming that these things were so.
And the Jews also joined in the charge, affirming that these things were so.
And the Jews were in agreement with his statement, saying that these things were so.
The Jews also joined in the attack, affirming that these things were so.
The Jews also joined in the verbal attack, claiming that these things were true.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet; vi grep ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8og han befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å forhøre ham selv kan du finne ut alt dette som vi anklager ham for.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
12Hverken i templet fant de meg i ordskifte med noen eller i ferd med å skape oppløp i en folkemengde, verken i synagogene eller i byen.
13Det de nå anklager meg for, kan de heller ikke bevise for deg.
14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.
19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg omkring ham og la fram mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke var i stand til å bevise.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
2Overpresten og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.
28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å føre anklage og sa: Siden vi nyter stor fred ved deg, og forbedringer skjer for dette folket ved din omsorg,
1Da sa øverstepresten: Er det virkelig slik?
12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,
29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde en heftig diskusjon seg imellom.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere som er til stede sammen med oss, dere ser denne mannen som hele jødefolket har klaget over for meg, både i Jerusalem og her, mens de ropte at han ikke burde få leve lenger.
18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
57Noen sto fram og vitnet falskt mot ham og sa:
24Da fattet Pilatus sin beslutning: Kravet deres skulle oppfylles.
11Jesus sto nå foran stattholderen, og stattholderen spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte: 'Du sier det.'
20Da de hørte det, priste de Herren og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
19Hva da? spurte han. De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,
27Ja, sannelig, her i denne byen samlet både Herodes og Pontius Pilatus seg sammen med hedningene og Israels folk mot din hellige tjener Jesus, som du salvet,
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
5Da både Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus grepet av Ånden og vitnet for jødene at Jesus er Messias.
4Pilatus spurte ham igjen: Svarer du ikke noe? Se hvor mye de vitner mot deg.
20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
35sa han: «Jeg skal gi deg en høring når også anklagerne dine er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ palass.
8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.
4Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for når det gjelder denne sekten, vet vi at det blir talt imot den overalt.
23Da det hadde gått en god tid, la jødene planer om å få ham drept.
14og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forfører folket. Og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet noe grunnlag for de anklagene dere reiser mot ham,