Apostlenes gjerninger 23:20

Norsk lingvistic Aug 2025

Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:14-15 : 14 De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.» 15 «Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
  • Sal 12:2 : 2 Hjelp, Herre! For den fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blant menneskene.
  • Dan 6:5-9 : 5 Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham. 6 Da sa disse mennene: Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner den i hans Guds lov. 7 Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig! 8 Alle rikets forvaltere, prefekter og satraper, rådgivere og landshøvdinger, har rådført seg om å fastsette et kongelig påbud og gjøre en streng forordning: Hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen. 9 Så la nå, konge, forbudet tre i kraft og skriv det ned, etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres. 10 Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet. 11 Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere. 12 Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.
  • Apg 23:1 : 1 Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    12Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de hadde drept Paulus.

    13Det var mer enn førti som hadde sluttet seg til denne sammensvergelsen.

    14De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»

    15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»

    16Paulus’ søstersønn fikk høre om bakholdet. Han kom og gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.

    17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til tribunen; han har noe å melde ham.»

    18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»

    19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»

  • 82%

    21«Men la deg ikke overtale av dem; for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham. De har forpliktet seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter på at du skal gi samtykke.»

    22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.

    23Så kalte han til seg to av offiserene og sa: «Gjør klar to hundre soldater som skal dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydkastere, fra den tredje timen av natten.»

    24Still også ridedyr til disposisjon, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.

  • 30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 78%

    2Overpresten og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.

    3De ba om en gunst mot ham: at han skulle sende etter ham til Jerusalem, mens de la en bakholdsfelle for å drepe ham på veien.

  • 15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

  • 76%

    28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»

    29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»

    30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

    31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, og selv vendte de tilbake til festningen.

  • 74%

    5Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.

    6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

    7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg omkring ham og la fram mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke var i stand til å bevise.

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»

  • 10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.

  • 17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.

  • 73%

    22Agrippa sa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Han svarte: I morgen skal du få høre ham.

    23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med militærtribunene og byens fremste menn; på Festus' ordre ble Paulus ført inn.

  • 72%

    6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet; vi grep ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.

    7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,

    8og han befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å forhøre ham selv kan du finne ut alt dette som vi anklager ham for.

    9Jødene sluttet seg også til og hevdet at det forholdt seg slik.

  • 27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem

  • 72%

    19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.

    20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,

  • 9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?

  • 22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.

  • 27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,

  • 24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.

  • 20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»

  • 12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,

  • 31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.

  • 37Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?

  • 22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.

  • 23Da det hadde gått en god tid, la jødene planer om å få ham drept.

  • 40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.

  • 22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for når det gjelder denne sekten, vet vi at det blir talt imot den overalt.

  • 66Da det ble dag, samlet folkets eldsteråd seg, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte ham fram for rådet sitt