Apostlenes gjerninger 25:22
Agrippa sa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Agrippa sa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv.» Han svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.
Agrippa sa til Festus: Jeg kunne tenke meg å høre den mannen selv. Han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre mannen selv." Festus sa: "I morgen skal du få høre ham."
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre mannen.» Festus sa: «I morgen vil du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også høre mannen selv.' 'I morgen,' sa han, 'skal du høre ham.'
Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Festus svarte: I morgen skal du få høre ham.
Agrippa sa da til Festus: Jeg vil også selv høre mannen. Imorgen, sa han, skal du høre ham.
Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre mannen. Og han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg ønsker også å høre denne mannen. I morgen, sa han, skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også selv høre mannen.» Festus svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.
Then Agrippa said to Festus, 'I would also like to hear this man myself.' 'You will hear him tomorrow,' Festus replied.
Agrippa sa til Festus: "Jeg kunne også tenke meg å høre denne mannen." "Du skal få høre ham i morgen," svarte Festus.
Men Agrippa sagde til Festus: Jeg skulde og selv ville høre det Menneske. Men han sagde: Imorgen skal du høre ham.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg vil også høre mannen selv. Festus sa: I morgen skal du høre ham.
Then Agrippa said to Festus, I would also like to hear the man myself. Tomorrow, he said, you shall hear him.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Agrippa sa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv." "I morgen," sa han, "skal du få høre ham."
Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også gjerne høre mannen.' Han svarte: 'I morgen skal du få høre ham.'
Og Agrippa sa til Festus: «Jeg kunne gjerne ønske å høre mannen selv.» «I morgen,» sa han, «skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: Jeg ønsker selv å høre mannen. I morgen, svarte han, skal du få høre ham.
Agrippa sayd vnto Festus: I wolde also heare ye man my selfe. To morowe (sayde he) thou shalt heare him.
Agrippa sayde vnto Festus: I wolde fayne heare the man also. He sayde: Tomorow shalt thou heare him.
Then Agrippa sayd vnto Festus, I would also heare the man my selfe. To morowe, sayd he, thou shalt heare him.
Then Agrippa sayde vnto Festus: I woulde also heare the man my selfe. To morowe sayd he, thou shalt heare hym.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Agrippa said to Festus, "I also would like to hear the man myself." "Tomorrow," he said, "you shall hear him."
And Agrippa said unto Festus, `I was wishing also myself to hear the man;' and he said, `To-morrow thou shalt hear him;'
And Agrippa `said' unto Festus, I also could wish to hear the man myself. To-morrow, saith he, thou shalt hear him.
And Agrippa [said] unto Festus, I also could wish to hear the man myself. To-morrow, saith he, thou shalt hear him.
And Agrippa said to Festus, I have a desire to give the man a hearing myself. Tomorrow, he said, you may give him a hearing.
Agrippa said to Festus, "I also would like to hear the man myself." "Tomorrow," he said, "you shall hear him."
Agrippa said to Festus,“I would also like to hear the man myself.”“Tomorrow,” he replied,“you will hear him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med militærtribunene og byens fremste menn; på Festus' ordre ble Paulus ført inn.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere som er til stede sammen med oss, dere ser denne mannen som hele jødefolket har klaget over for meg, både i Jerusalem og her, mens de ropte at han ikke burde få leve lenger.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
12Da sa Festus, etter å ha rådført seg med rådet: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du reise.
13Etter noen dagers forløp kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen og sa: Det er en mann som Feliks har latt bli sittende som fange.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
1Agrippa sa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus hånden ut og begynte sitt forsvar:
2Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,
3særlig fordi du kjenner godt til alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
24Mens han forsvarte seg slik, ropte Festus med høy røst: Du er fra sans og samling, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.
25Men Paulus sa: Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus; jeg taler ord av sannhet og besindighet.
26Kongen kjenner til dette, og til ham taler jeg også åpent og frimodig. Jeg er overbevist om at ingenting av dette har gått ham forbi; for dette har ikke skjedd i en avkrok.
27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
28Agrippa sa til Paulus: Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at både på kort og lang sikt, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg – bortsett fra disse lenkene.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
32Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.
3De ba om en gunst mot ham: at han skulle sende etter ham til Jerusalem, mens de la en bakholdsfelle for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
5Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
35sa han: «Jeg skal gi deg en høring når også anklagerne dine er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ palass.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»
20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»
1Da Festus hadde tiltrådt provinsen, dro han tre dager senere opp til Jerusalem fra Cæsarea.
24Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud på Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen.
26Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
27Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi han ville vinne jødenes gunst, lot Feliks Paulus bli sittende i lenker.
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
4Men for at jeg ikke skal oppta mer av tiden din, ber jeg deg, i din velvilje, å høre oss kort.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
21På den fastsatte dagen kledde Herodes seg i kongelige klær, satte seg på tronen og holdt en tale til dem.
1Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»