Apostlenes gjerninger 26:31
De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."
Og de gikk bort og snakket med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som er verdt døden eller fengsel."
Og da de hadde trukket seg til side, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ikke noe som er verdt døden eller lenker."
De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.
Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'
Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
As they were leaving, they began to discuss among themselves, saying, 'This man has done nothing deserving death or imprisonment.'
Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'
Og de gik til en Side, talede med hverandre og sagde: Dette Menneske gjør Intet, som fortjener Død eller Lænker.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
And when they had gone aside, they talked among themselves, saying, This man does nothing deserving of death or chains.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
De gikk til side og talte med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
And when they were gone aparte they talked betwene them selves sayinge: This man doeth nothinge worthy of deeth nor of bondes.
and wente asyde, and talked together, and sayde: This man hath done nothinge that is worthy of death or of bondes.
And when they were gone apart, they talked betweene themselues, saying, This man doeth nothing worthy of death, nor of bonds.
And when they were gone apart, they talked betwene the selues, saying: This man doth nothyng worthy of death, or of bondes.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
and having withdrawn, they were speaking unto one another, saying -- `This man doth nothing worthy of death or of bonds;'
and when they had withdrawn, they spake one to another, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
and when they had withdrawn, they spake one to another, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
And when they had gone away they said to one another, This man has done nothing which might give cause for death or prison.
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
and as they were leaving they said to one another,“This man is not doing anything deserving death or imprisonment.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med militærtribunene og byens fremste menn; på Festus' ordre ble Paulus ført inn.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere som er til stede sammen med oss, dere ser denne mannen som hele jødefolket har klaget over for meg, både i Jerusalem og her, mens de ropte at han ikke burde få leve lenger.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
27«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»
28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
12Da sa Festus, etter å ha rådført seg med rådet: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du reise.
13Etter noen dagers forløp kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen og sa: Det er en mann som Feliks har latt bli sittende som fange.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
26Kongen kjenner til dette, og til ham taler jeg også åpent og frimodig. Jeg er overbevist om at ingenting av dette har gått ham forbi; for dette har ikke skjedd i en avkrok.
14og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forfører folket. Og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet noe grunnlag for de anklagene dere reiser mot ham,
15heller ikke Herodes; for jeg sendte dere til ham. Og se: Han har ikke gjort noe som fortjener døden.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
5Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
1Agrippa sa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus hånden ut og begynte sitt forsvar:
2Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,
21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
19(Han var kastet i fengsel for et opprør som hadde vært i byen, og for mord.)
26Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
27Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi han ville vinne jødenes gunst, lot Feliks Paulus bli sittende i lenker.
2De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til stattholderen Pontius Pilatus.
35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.
15De befalte dem å gå ut av rådet og rådslo med hverandre,
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»