Apostlenes gjerninger 22:18

Norsk lingvistic Aug 2025

og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 3:6-7 : 6 Ikke til mange folk med dunkelt språk og tungt mål, som du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg. 7 Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
  • Matt 10:14 : 14 Og om noen ikke tar imot dere og ikke vil høre deres ord, så gå bort fra det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres.
  • Matt 10:23 : 23 Når de forfølger dere i den ene byen, flykt til den neste! Sannelig, jeg sier dere: Dere blir ikke ferdige med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.
  • Luk 21:21 : 21 Da må de som er i Judea, flykte til fjells; de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.
  • Apg 3:19 : 19 Omvend dere derfor og vend om, så syndene deres blir utslettet,
  • Apg 9:29 : 29 og han samtalte og diskuterte også med hellenistene, men de forsøkte å drepe ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.

    20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.

    21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.

  • 17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,

  • 15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

  • 75%

    5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.

    6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

    9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.

    10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.

  • 74%

    21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

    22Men fordi jeg har fått hjelp fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje,

  • 74%

    22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,

    23annet enn at Den hellige ånd vitner fra by til by og sier at lenker og trengsler venter meg.

    24Men jeg akter ikke på noe av dette, heller ikke holder jeg mitt eget liv for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.

    25Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.

  • 73%

    12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,

    13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

    14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.

    15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

    16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.

    17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra folkeslagene; til dem sender jeg deg nå,

  • 18Ja, for min skyld skal dere bli ført fram for landshøvdinger og konger, til et vitnesbyrd for dem og for hedningene.

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,

  • 21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»

  • 13Dette skal gi dere anledning til å vitne.

  • 12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.

  • 9Men dere selv, se til! De skal føre dere fram for domstoler, og i synagogene skal dere bli pisket; dere skal stilles fram for stattholdere og konger for min skyld, som et vitnesbyrd for dem.

  • 5Men er det noen som ikke tar imot dere, så gå bort fra den byen og rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.

  • 68og spør jeg, vil dere verken svare eller løslate meg.

  • 30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

  • 13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.

  • 8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ende.

  • 20Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.

  • 6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet.

  • 15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.

  • 22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.

  • 23Og de skal si til dere: Se, her! eller: Se, der! Gå ikke dit og løp ikke etter dem.

  • 6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.

  • 10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.

  • 28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk ut og inn. Han talte frimodig i Herren Jesu navn,

  • 17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

  • 15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

  • 1Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.

  • 69%

    12Hverken i templet fant de meg i ordskifte med noen eller i ferd med å skape oppløp i en folkemengde, verken i synagogene eller i byen.

    13Det de nå anklager meg for, kan de heller ikke bevise for deg.

  • 19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.