Apostlenes gjerninger 5:23
Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Fengselet fant vi stengt med all sikkerhet, og vaktene sto utenfor dørene. Men da vi åpnet, fant vi ingen inne.
og sa, Fengselet fant vi virkelig stengt med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor ved dørene: men da vi hadde åpnet, fant vi ingen der inne.
«Vi fant fengselet stengt og i full sikkerhet, og vaktene sto utenfor ved døren; men da vi åpnet, fant vi ikke inne én eneste person.»
Og sa: Fengselet fant vi stengt med all sikkerhet, og vaktene sto utenfor foran dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet låst med all sikkerhet, og vokterne stående utenfor dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.
Vi fant virkelig fengselet lukket og forsvarlig sikret, og vaktene stående foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
«Vi fant at fengselet var forsvarlig låst og bevoktet ved dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen mennesker der inne.»
«Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
«Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
"Fengselet fant vi forsvarlig låst, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
'We found the jail securely locked, with the guards standing at the doors; but when we opened them, we found no one inside.'
«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
Fængslet fandt vi tillukket med al Omhu, og Vogterne staaende udenfor Dørene; men der vi lode op, fandt vi Ingen inde.
Saying, The prison truly found we shut with all safety, and the keepers standing without before the doors: but when we had opened, we found no man within.
og sa: Fengselet fant vi virkelig lukket med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Saying, We found the prison truly shut securely, and the guards standing outside before the doors, but when we opened them, we found no one inside.
Saying, The prison truly found we shut with all safety, and the keepers standing without before the doors: but when we had opened, we found no man within.
"Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
"Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
og sa: Vi fant fengselet sikkert låst og vaktene stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
og sa: Vi fant fengselet forsvarlig låst og vokterne stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
sayinge: the preson founde we shut as sure as was possible and the kepers stondynge with out before ye dores. But whe we had opened we founde no man with in.
and sayde:The preson founde we shut with all diligence, and the kepers stondinge without before the dores: but wha we had opened, we founde noman therin.
Saying, Certainely we founde the prison shut as sure as was possible, and the keepers standing without, before the doores: but when we had opened, we found no man within.
Saying: The pryson truely founde we shut with all diligence, & the kepers standyng without, before the doores: But when we had opened, we founde no man within.
Saying, The prison truly found we shut with all safety, and the keepers standing without before the doors: but when we had opened, we found no man within.
"We found the prison shut and locked, and the guards standing before the doors, but when we opened them, we found no one inside!"
saying -- `The prison indeed we found shut in all safety, and the keepers standing without before the doors, and having opened -- within we found no one.'
saying, The prison-house we found shut in all safety, and the keepers standing at the doors: but when we had opened, we found no man within.
saying, The prison-house we found shut in all safety, and the keepers standing at the doors: but when we had opened, we found no man within.
Saying, The doors of the prison were safely shut, and the keepers were at the doors, but when they were open, there was nobody inside.
"We found the prison shut and locked, and the guards standing before the doors, but when we opened them, we found no one inside!"
“We found the jail locked securely and the guards standing at the doors, but when we opened them, we found no one inside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
20Gå av sted, still dere fram og tal i tempelet til folket alle ordene om dette livet.
21Da de hørte det, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Øverstepresten kom så, sammen med dem som var med ham, og de kalte Rådet sammen og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:
24Da høvedsmannen for tempelet og overprestene hørte disse ordene, ble de rådløse og undret seg over hva dette kunne bli til.
25Da kom det en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.
26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alle lenkene ble løst.
27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i blokken.
5Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
6Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater, bundet med to lenker; og vakter sto foran døren og holdt vakt over fengselet.
7Se, en Herrens engel stod der, og et lys strålte i cellen. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Stå opp fort! Og lenkene falt av hendene hans.
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
40Da de gikk ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
18Da det ble dag, ble det ikke liten oppstandelse blant soldatene over hva det var blitt av Peter.
19Herodes lette etter ham, men fant ham ikke. Han forhørte vaktene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der.
40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
13og sa: Dere skal si: «Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.»
14Og skulle dette komme for landshøvdingens ører, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med øverstepresten, gikk da ut, snakket med dørvokteren og fikk Peter ført inn.
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
3Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.
9De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.
12Hverken i templet fant de meg i ordskifte med noen eller i ferd med å skape oppløp i en folkemengde, verken i synagogene eller i byen.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
3Be samtidig også for oss, at Gud må åpne en dør for ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium; på grunn av dette er jeg i lenker.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: "De som har satt hele verden på hodet, er nå også kommet hit.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.