Apostlenes gjerninger 5:25

Norsk lingvistic Aug 2025

Da kom det en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

    19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

    20Gå av sted, still dere fram og tal i tempelet til folket alle ordene om dette livet.

    21Da de hørte det, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Øverstepresten kom så, sammen med dem som var med ham, og de kalte Rådet sammen og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å få dem hentet.

    22Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:

    23Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

    24Da høvedsmannen for tempelet og overprestene hørte disse ordene, ble de rådløse og undret seg over hva dette kunne bli til.

  • 81%

    26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.

    27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem

    28og sa: Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og dere vil føre denne mannens blod over oss.

    29Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.

  • Apg 4:1-5
    5 vers
    76%

    1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne brått over dem.

    2De var sterkt opprørt over at de underviste folket og forkynte ved Jesus oppstandelsen fra de døde.

    3De la hendene på dem og satte dem i forvaring til neste dag; for det var allerede kveld.

    4Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til tro, og tallet på menn ble om lag fem tusen.

    5Dagen etter samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem,

  • 12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,

  • 23Da de var blitt løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 73%

    34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer høyt aktet av hele folket, reiste seg i Rådet. Han befalte at apostlene skulle føres ut en liten stund,

    35og han sa: Israels menn, se dere vel for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

  • 1En av dagene, mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste bort til ham.

  • 27De kom igjen til Jerusalem. Mens han gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste bort til ham.

  • 22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.

  • 42Og hver dag, både i tempelet og i hjemmene, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne at Jesus er Messias.

  • 71%

    14Men da de så den helbredede mannen stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.

    15De befalte dem å gå ut av rådet og rådslo med hverandre,

    16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.

    17Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.

    18De kalte dem inn og forbød dem på det strengeste verken å tale eller å undervise i Jesu navn.

    19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.

  • 55I samme stund sa Jesus til folkemengden: Dere har rykket ut med sverd og stokker for å arrestere meg som mot en røver. Dag etter dag satt jeg og lærte i tempelet, og dere grep meg ikke.

  • 40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.

  • 21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.

  • 35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»

  • 52Jesus sa da til dem som hadde kommet mot ham, øversteprestene, offiserene for tempelvakten og de eldste: Er dere rykket ut mot en røver, med sverd og stokker?

  • 7De stilte dem midt foran seg og spurte: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?

  • 2Ved daggry kom han igjen til templet. Alt folket samlet seg om ham, og da han hadde satt seg, begynte han å undervise dem.

  • 14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.

  • 5Da sa noen av dem som stod der: Hva er det dere gjør, siden dere løser folen?

  • 18Da det ble dag, ble det ikke liten oppstandelse blant soldatene over hva det var blitt av Peter.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.

  • 38Og hele folket kom tidlig til ham i templet for å høre ham.

  • 39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.

  • 45Så kom tempelvaktene til overprestene og fariseerne, og de sa til dem: Hvorfor førte dere ham ikke hit?

  • 8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.

  • 66Da det ble dag, samlet folkets eldsteråd seg, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte ham fram for rådet sitt

  • 12Hverken i templet fant de meg i ordskifte med noen eller i ferd med å skape oppløp i en folkemengde, verken i synagogene eller i byen.

  • 23Da han kom inn i templet og underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?

  • 14Og skulle dette komme for landshøvdingens ører, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.