Apostlenes gjerninger 16:38

Norsk lingvistic Aug 2025

Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 22:29 : 29 Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
  • Matt 14:5 : 5 Han ville drepe ham, men han var redd for folkemengden, fordi de holdt ham for en profet.
  • Matt 21:46 : 46 De forsøkte å gripe ham, men var redde for folkemengden, for alle holdt ham for en profet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»

    36Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»

  • 39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.

  • 79%

    19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.

    20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»

    21«og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss, som er romere, å ta imot eller følge.»

    22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.

    24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i blokken.

  • 77%

    29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.

    30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 76%

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.

    34I folkemengden ropte noen ett og andre noe annet. Siden han ikke kunne få visshet på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres inn i borgen.

  • 75%

    23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,

    24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.

    25Da de strakte ham ut med remmene, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lov for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?

    26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.

    27Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.

  • 10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.

  • 75%

    26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.

    27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem

  • 75%

    8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.

    9De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.

  • 72%

    29Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.

    30Deretter førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.

  • 22Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:

  • 71%

    16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»

    18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.

  • 7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,

  • 6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet.

  • 6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: "De som har satt hele verden på hodet, er nå også kommet hit.

  • 16Så jaget han dem bort fra dommersetet.

  • 16Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, og de sa til hverandre. Så sa de til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.

  • 21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.

  • 31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

  • 14Og skulle dette komme for landshøvdingens ører, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.

  • 15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

  • 19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»

  • 69%

    27«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»

    28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,

  • 28Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»

  • 18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.