Apostlenes gjerninger 19:28
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!
Da de hørte dette og ble fulle av raseri, ropte de: Stor er efesernes Artemis!
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!
Og da de hørte dette, ble de fylt av vrede, og ropte ut og sa: Stor er Diana av efeserne!
Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis efeserne!"
Og da de hørte dette, ble de fylt med raseri, og ropte ut: "Stor er Diana fra Efesus!"
Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»
Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: Stor er Artemis fra Efesus!
Da de hørte dette, ble de fulle av sinne og skrek: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»
Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: Stor er Artemis, efesernes gudinne!
Da de hørte disse ordene, ble de opprørte og ropte: «Stor er Diana for Efesos!»
Da de hørte dette, ble de grepet av sinne og ropte høyt: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
Da de hørte dette, ble de grepet av sinne og ropte høyt: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Artemis av efeserne!»
When they heard this, they were filled with rage and began shouting, "Great is Artemis of the Ephesians!"
Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: 'Stor er efesernes Artemis!'
Men der de hørte dette og vare blevne fulde af Vrede, raabte de og sagde: Stor er de Ephesers Diana!
And when they heard these sayings, they were full of wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: Stor er Artemis, efesernes gudinnes.
And when they heard this, they were full of wrath and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
And when they heard these sayings, they were full of wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
Da de hørte dette ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis av efeserne!"
Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»
Da de hørte dette, ble de fylt av vrede og ropte: Stor er Efesernes Artemis!
Da de hørte dette, ble de fylte med raseri og ropte: Stor er Efesernes Artemis!
When they hearde these sayinges they were full of wrathe and cryed out saying: Greate is Diana of the Ephesians.
Whan they herde this, they were full of wrath, cried out, and sayde: Greate is Diana of the Ephesians.
Now when they heard it, they were full of wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
And when they hearde these sayinges, they were full of wrath, and cryed out, saying: great is Diana of ye Ephesians.
And when they heard [these sayings], they were full of wrath, and cried out, saying, Great [is] Diana of the Ephesians.
When they heard this they were filled with anger, and cried out, saying, "Great is Artemis of the Ephesians!"
And they having heard, and having become full of wrath, were crying out, saying, `Great `is' the Artemis of the Ephesians!'
And when they heard this they were filled with wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesus.
And when they heard this they were filled with wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesus.
And hearing this, they were very angry, crying out and saying, Great is Diana of Ephesus.
When they heard this they were filled with anger, and cried out, saying, "Great is Artemis of the Ephesians!"
When they heard this they became enraged and began to shout,“Great is Artemis of the Ephesians!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Noen ropte ett, andre noe annet. Forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33Fra folkemengden skjøv de fram Alexander, som jødene hadde dyttet fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for forsamlingen.
34Men da de skjønte at han var jøde, ropte alle i kor i omkring to timer: «Stor er efesernes Artemis!»
35Da byskriveren hadde fått roet ned folkemengden, sa han: «Menn av Efesos! Hvem er vel den som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store gudinnen Artemis og for det bildet som falt ned fra Zeus?
36Siden dette er uomtvistelig, må dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
38Hvis nå Demetrios og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, så blir det holdt rettsmøter, og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.
23På den tiden oppsto det ikke liten uro om Veien.
24For en mann ved navn Demetrios, en sølvsmed som laget sølvhelligdommer for Artemis, skaffet håndverkerne stor fortjeneste.
25Disse, og også dem som arbeidet med slike ting, samlet han og sa: «Menn, dere vet at vår velstand kommer fra denne virksomheten.»
26«Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overbevist og fått en stor mengde til å vende seg bort når han sier at guder som blir til ved menneskehender, ikke er guder.
27Det er ikke bare vår næring som står i fare for å bli vanæret; også tempelet til den store gudinnen Artemis kan bli regnet som ingenting, og hennes storhet kan bli ødelagt, hun som hele Asia og hele den bebodde verden tilber.»
29Hele byen kom i forvirring; de stormet alle som én inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkos, makedonere, Paulus’ reisefeller.
30Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
16Så sprang mannen som hadde den onde ånden i seg, på dem. Han overvant dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslått ut av det huset.
17Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Det kom frykt over dem alle, og Herren Jesu navn ble holdt i ære.
18Mange av dem som var kommet til tro, kom og bekjente og fortalte om gjerningene sine.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!
12De kalte Barnabas Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
13Presten ved Zevs-tempelet, som lå utenfor byen, kom til byportene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine, stormet inn i folkemengden og ropte
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.
27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,
28og ropte: Israelittiske menn, kom til hjelp! Dette er mannen som overalt lærer alle å være imot folket, loven og dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har vanhelliget dette hellige stedet.
29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
28Alle i synagogen ble fylt av raseri da de hørte dette,
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,
5Men jødene som nektet å tro, ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, dannet en mobb og satte byen i opprør. De rykket fram mot Jasons hus og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: "De som har satt hele verden på hodet, er nå også kommet hit.
40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
16Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han opprørt i sin ånd da han så at byen var full av avguder.
19De tok ham med seg og førte ham opp på Areopagos og sa: "Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?"
9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
16En gang vi var på vei til bønneplassen, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun brakte eierne sine stor inntekt ved å spå.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»
22Folket ropte: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes!
38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
13Men da jødene fra Thessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berea, kom de dit og hisset opp folkemengdene.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fornemme kvinnene og byens ledende menn; de satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.