Apostlenes gjerninger 12:22

Norsk lingvistic Aug 2025

Folket ropte: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 12:2 : 2 Hjelp, Herre! For den fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blant menneskene.
  • Dan 6:7 : 7 Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
  • Apg 14:10-13 : 10 og ropte med høy røst: Stå rett opp på føttene dine! Da sprang han opp og gikk omkring. 11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse! 12 De kalte Barnabas Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet. 13 Presten ved Zevs-tempelet, som lå utenfor byen, kom til byportene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
  • Jud 1:16 : 16 Disse er murrere og misfornøyde; de følger sine egne begjær. Munnen deres taler store ord, og de smigrer personer for å oppnå fordel.
  • Åp 13:4 : 4 Og de tilba dragen, fordi den hadde gitt dyret makt; og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret? Hvem kan føre krig mot det?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 21På den fastsatte dagen kledde Herodes seg i kongelige klær, satte seg på tronen og holdt en tale til dem.

  • 23Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble ormeoppspist og døde.

  • 72%

    10og ropte med høy røst: Stå rett opp på føttene dine! Da sprang han opp og gikk omkring.

    11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!

    12De kalte Barnabas Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.

  • 72%

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.

    23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,

  • 70%

    24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,

    25du som ved din tjener Davids munn har sagt: Hvorfor raste hedningene, og hvorfor la folkene opp tomme planer?

  • 70%

    29Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: En engel har talt til ham.

    30Jesus svarte: Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres.

  • 70%

    32Noen ropte ett, andre noe annet. Forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

    33Fra folkemengden skjøv de fram Alexander, som jødene hadde dyttet fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for forsamlingen.

    34Men da de skjønte at han var jøde, ropte alle i kor i omkring to timer: «Stor er efesernes Artemis!»

    35Da byskriveren hadde fått roet ned folkemengden, sa han: «Menn av Efesos! Hvem er vel den som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store gudinnen Artemis og for det bildet som falt ned fra Zeus?

  • 6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • 28Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»

  • 36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

  • 21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.

  • 9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»

  • 22Israelitter, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud gjennom mektige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde gjennom ham midt iblant dere, slik dere selv vet.

  • 10Alle lyttet til ham, fra små til store, og de sa: Dette er Guds kraft, den store.

  • 68%

    14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine, stormet inn i folkemengden og ropte

    15Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

  • 14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.

  • 18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.

  • 17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»

  • 12Alle var forundret og i villrede; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?

  • 46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:

  • 8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,

  • 19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.

  • 39Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

  • 5Og en røst kom fra tronen og sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!

  • 22De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»

  • 21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.

  • 11Folkemengdene svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

  • 29Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.

  • 34I folkemengden ropte noen ett og andre noe annet. Siden han ikke kunne få visshet på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres inn i borgen.

  • 23Alle folkemengdene ble forundret og sa: Kan dette være Davids sønn?

  • 1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud.

  • 18Men han sa: «Det er ikke lyden av dem som roper seier, og ikke lyden av dem som roper nederlag; lyden av sang er det jeg hører.»

  • 10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

  • 24Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: "Guden vår har gitt fienden vår i våre hender, han som har ødelagt landet vårt og som har felt så mange av våre."

  • 11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.

  • 15De sa til henne: Du er fra deg! Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.

  • 27Ja, sannelig, her i denne byen samlet både Herodes og Pontius Pilatus seg sammen med hedningene og Israels folk mot din hellige tjener Jesus, som du salvet,

  • 14Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.

  • 12Da Peter så det, sa han til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått ham til å gå?

  • 7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?

  • 6Folkemengdene lyttet samstemt til det Filip sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.