Apostlenes gjerninger 16:17
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud; de forkynner dere veien til frelse.»
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!
Hun fulgte etter Paul og oss, og ropte og sa: Disse menn er Guds mest høytidelige tjenere, som forkynner oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: "Disse menn er Guds tjenere, den Høyeste, og forkynner oss veien til frelse."
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte og sa: Disse menn er Guds høyeste tjenere, som viser oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse menneskene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere veien til frelse.'
Hun fulgte Paulus og oss, og ropte og sa: Disse menn er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»
Hun fulgte Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner veien til frelse for oss.
Hun fulgte etter Paul og oss og ropte: 'Disse menn er den Høyestes tjenere som viser oss frelsens vei!'
Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
Hun fulgte Paulus og oss og ropte: 'Disse menneskene er tjenere for den høyeste Gud, som forkynner for oss veien til frelse.'
She followed Paul and us, shouting, 'These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation!'
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere frelsens vei.'
Denne fulgte efter Paulus og os, raabte og sagde: Disse Mennesker ere den høieste Guds Tjenere, som forkynde eder Saliggjørelsens Vei.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner oss frelsens vei.»
This girl followed Paul and us, and cried out, saying, These men are the servants of the Most High God, who proclaim to us the way of salvation.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner frelsens vei for oss!"
Hun fulgte etter Paulus og oss, mens hun skrek: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere en vei til frelse."
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse menn er Den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere av Den Høyeste Gud og forkynner veien til frelse for dere.
The same folowed Paul and vs and cryed sayinge: these men are the servauntes of the most hye God which shewe vnto vs the waye of salvacion.
ye same folowed Paul and vs, and cryed, and sayde: These men are the seruauntes of the most hye God, which shewe vs ye waye of saluacion.
She followed Paul and vs, and cryed, saying, These men are the seruants of the most high God, which shewe vnto you the way of saluation.
The same folowed Paul and vs, and cryed, saying: These men are the seruauntes of the most hye God, which shewe vnto vs the way of saluation.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Following Paul and us, she cried out, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to us the way of salvation!"
she having followed Paul and us, was crying, saying, `These men are servants of the Most High God, who declare to us a way of salvation;'
The same following after Paul and us cried out, saying, These men are servants of the Most High God, who proclaim unto you the way of salvation.
The same following after Paul and us cried out, saying, These men are servants of the Most High God, who proclaim unto you the way of salvation.
She came after Paul and us, crying out and saying, These men are the servants of the Most High God, who are giving you news of the way of salvation.
Following Paul and us, she cried out, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to us a way of salvation!"
She followed behind Paul and us and kept crying out,“These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten til elven, der vi mente det var en bønneplass. Vi satte oss ned og talte til kvinnene som var kommet sammen.
14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira som tilba Gud, lyttet; og Herren åpnet hjertet hennes så hun ga akt på det som ble sagt av Paulus.
15Da hun og hele huset hennes var blitt døpt, ba hun oss og sa: «Dersom dere mener at jeg er tro mot Herren, kom inn i huset mitt og bli der.» Og hun fikk overtalt oss.
16En gang vi var på vei til bønneplassen, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun brakte eierne sine stor inntekt ved å spå.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
29Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
30Deretter førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine, stormet inn i folkemengden og ropte
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
10og ropte med høy røst: Stå rett opp på føttene dine! Da sprang han opp og gikk omkring.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!
12De kalte Barnabas Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
18Dette gjorde hun i mange dager. Da ble Paulus oppbrakt, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne.» Og den fór ut i samme stund.
19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
9Om natten fikk Paulus et syn: En mann fra Makedonia sto og ba ham inntrengende og sa: «Kom over til Makedonia og hjelp oss.»
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å reise til Makedonia, fordi vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
25Disse, og også dem som arbeidet med slike ting, samlet han og sa: «Menn, dere vet at vår velstand kommer fra denne virksomheten.»
26«Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overbevist og fått en stor mengde til å vende seg bort når han sier at guder som blir til ved menneskehender, ikke er guder.
18Også noen epikureere og stoikere, filosofer, diskuterte med ham. Noen sa: "Hva er det egentlig denne pratmakeren vil si?" Andre sa: "Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guddommer"—for han forkynte Jesus og oppstandelsen for dem.
19De tok ham med seg og førte ham opp på Areopagos og sa: "Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?"
38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere som her frykter Gud: Til oss er ordet om denne frelse sendt.
11Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud.
7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Han sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
28Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»
23For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
15Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal!
16Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!
35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
28Så skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene; de skal også høre.
15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
22Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: "Atenere! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
23For mens jeg gikk omkring og gransket nøye deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: \"For en ukjent Gud.\" Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
17Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Det kom frykt over dem alle, og Herren Jesu navn ble holdt i ære.
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
47For slik har Herren befalt oss: Jeg har gjort deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse til jordens ende.
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.
34Men noen menn sluttet seg til ham og kom til tro, blant dem Areopagitten Dionysios og en kvinne ved navn Damaris, og flere andre.
3Han åpnet og la fram at det var nødvendig at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og at denne Jesus som jeg forkynner for dere, er Messias.
9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»
22Folket ropte: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes!
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!