Apostlenes gjerninger 18:16

Norsk lingvistic Aug 2025

Så jaget han dem bort fra dommersetet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 76:10 : 10 Da Gud sto fram for dom for å frelse alle de ydmyke på jorden. Sela.
  • Rom 13:3-4 : 3 For myndighetene er ikke til å frykte for den gode gjerning, men for den onde. Vil du slippe å være redd for myndigheten? Gjør det gode, så får du ros av den. 4 For den er Guds tjener til det gode for deg. Men gjør du det onde, så vær redd! For den bærer ikke sverdet forgjeves; den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde.
  • Åp 12:16 : 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Da tok alle grekerne Sostenes, forstanderen for synagogen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.

  • 80%

    11Så ble han der ett år og seks måneder og underviste blant dem Guds ord.

    12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,

    13og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.

    14Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det dreid seg om et lovbrudd eller en alvorlig forbrytelse, dere jøder, da ville det vært rimelig at jeg tok imot klagen deres.

    15Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.

  • 74%

    19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.

    20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»

    21«og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss, som er romere, å ta imot eller følge.»

    22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.

  • 17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 71%

    6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet; vi grep ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.

    7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,

  • 70%

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»

    38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.

    39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.

  • 70%

    21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.

    23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,

    24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.

  • 29og de reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av det berget som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor.

  • 69%

    8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.

    9De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.

  • 57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,

  • 36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

  • 32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,

  • 35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»

  • 6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

  • 68%

    5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,

    6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet.

  • 40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.

  • 33Så gikk Paulus bort fra dem.

  • 68%

    6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.

    7Så gikk han derfra og tok inn i huset til en mann ved navn Justus, en som dyrket Gud; huset hans lå inntil synagogen.

  • 38Hvis nå Demetrios og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, så blir det holdt rettsmøter, og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 29Hele byen kom i forvirring; de stormet alle som én inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkos, makedonere, Paulus’ reisefeller.

  • 67%

    32Noen ropte ett, andre noe annet. Forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

    33Fra folkemengden skjøv de fram Alexander, som jødene hadde dyttet fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for forsamlingen.

  • 1Etter å ha reist gjennom Amfipolis og Apollonia kom de til Thessalonika, der jødene hadde en synagoge.

  • 15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

  • 13Da Pilatus hørte disse ordene, førte han Jesus ut og satte seg i dommersetet på et sted som kalles Litostroton, på hebraisk Gabbata.

  • 30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.

  • 19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.

  • 50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fornemme kvinnene og byens ledende menn; de satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.

  • 18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.

  • 11Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.